Etter tips fra Eirik Grønningsæter (http://www.wildnature.no/) ble det en "ekspedisjon" til Thailands største regnskog, Kaeng Krachan, ca 1,5 times kjøring fra Hua Hin. For en som aldri har vært i en regnskog før så var dette en FANTASTISK opplevelse. Alle lydene og inntrykkene var bare helt magisk.
Å se på fugler i en regnskog med over 400 fuglearter er faktisk ikke bare lett. Å få gode bilder er desto vanskeligere, særlig når man ikke kjenner miljøet. Det som er spesielt i slike regnskoger er at mange av artene opptrer i såkalte fuglebølger. Man kan gå lenge rundt i skogen uten særlig mye liv før det plutserlig vrimler arter rundt deg. Lysforholdene i skogen er også vanskelige, jeg brukte derfor en "better beamer" påmontert blitzen i mange tilfeller.
Her er noe av fuglefangsten fra skogen, sølbvrednebb og arieshama (nederst):
I Kaeng Krachan lever det en rekke pattedyrarter som for eksempel tiger og svart panter, flotte pusekatter som jeg dessverre ikke fikk sett. Det er for øvrig svær sjelden disse dyrene blir sett av noen her i det hele tatt. Ville asiatiske elefanter var det også der, men det nærmeste jeg kom disse var fersk elefantbæsj og en stram lukt, kanskje like greit. Veiene inn i nasjonalparken var nemlig stengt etter mørkets frembrudd nettopp på grunn av elefantene som kan være svært farlig å møte på! Noen av pattedyrene man jevnlig så var aper av arten Dusky Leaf Monkey, sjarmerende skapninger!
Det gikk kun en vei innover i skogen og oppover i fjellet til ca 900 m.o.h. På bratte og tidvis dårlige veier var det alfa omega med en bil med høy klaring. Min tunge Toyota Hilux Vigo med 2-hjulstrekk og automatgir klarte bare såvidt å spinne seg oppover fjellet, en ganske spennende ferd egentlig. En punktering i ingenmannsland hadde ikke vært så hyggelig. Oppe på fjellet var det forøvrig et flott skue utover enorme mengder rik regnskog og ellers enda flere fargerike fuglearter.
Det ble ikke de helt store bildene fra regnskogen. Til det var miljøet for ukjent og tiden for kort. I tillegg hadde det vært greit med litt mer lyssterk optikk i den mørke skogen, og gjerne lengre brennvidder. En 500 mm står øverst på ønskelista, vi får se etter hvert...Jeg angrer imidlertid på at jeg ikke ordnet meg med guide på forhånd, det hadde trolig gitt mer utbytte.
Også i området rundt Hua Hin var det natur å forevige. Man trengte ikke gå lenger enn 5 skritt ut av huset før man fant frosker, søte gekkoer og mindre pene sirisser.
Ved stranden var det mer sparsomt med fugler, men på en kort spasertur kunne man treffe på vinhegre, silkehegre og sothegre. Særlig vinhegrene fant mye mat i de millionene med små krabbene som var overalt på stranden.
En dag tok vi turen til Monkey Mountain, et ”fjell” med et tempel på – og et brukbart antall ”monkeys” som drev business med naive turister (les: stjal som noen ravner). Krabbemakaker som apearten het kunne mates med mais som man kjøpte i sjappa like ved. Et noe tvetydig skilt kunne dog opplyse om at apene ikke skulle mates...med medbrakt mat antar jeg.
For de som likevel hadde med ”mat” gjaldt det å passe på. Mens vi stod der kom det kjørende en moped med en familie (ja på mopeden ja, 3 pers, 4 er vanlig). Sjåføren hadde en pose med diverse potetgull mellom beina og makaker liker potetgull. Det fikk stakkaren erfare da apene var frempå og stjal det som var av snacks :o)
Ved kiosken som solgte mais var det tid for mating og en interessert forsamling fulgte nøye med. Maten ble servert og her var det ikke snakk om å dele broderlig. Det oppstod et par heftige slosskamper og ting skjedde ekstremt fort. Ikke så lett å treffe med fokus i slike situasjoner men det ble et par bilder med artige grimase. Halebiting er en ondskapsfull hersketeknikk, det fikk stakkaren på det midterste bildet erfare.
En av target-artene på Thailandturen den ekstremt sjeldne og kritisk truede skjesnipa. Man antar at det finnes færre en 400 hekkende par igjen i hele verden. Om få år er den kanskje helt utryddet. Med så få individer igjen var det ikke rart jeg mislyktes å finne den på min dagstur til en av hotspottene for arten (Pak Thale). Eneste skjesnipa jeg fikk fotografert var den på skiltet. Det ble likevel en fin tur i et fuglerikt våtmarksområde.
En av de siste skikkelig flotte opplevelsene på min første tur til Asia var da en stor flokk med asiagapenebber mellomlandet like ved veien. Et virkelig flott syn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar!