Matorgie og slaraffenliv på Svalbard!

Da har jeg endelig fått gått igjennom bildematerialet fra min lille ekspedisjon til Svalbard. Planen var å tilbringe 2 dager i Longyearbyen før jeg fortsatte på en 10-dagers ekspedisjon til nordsiden av Svalbard med båten ”Ulla Rinman”. Den 1. juli forlot jeg et kjølig og overskyet Tromsø. Jeg hadde sikret meg vinusplass på høyre side lengst bak i flyet i håp om at det svalbardske landskapet skulle åpenbare seg, værmeldinga var god!

Allerede da vi steg over skyene i Tromsø viste et tøft landskap seg med fjelltopper som akkurat stakk over skydekket. Klikk på bildene for å se større versjon.

Flott landskap over skyene på yttersida av Troms

Da flykapteinen opplyste om at vi passerte Bjørnøya fikk jeg øye på dette ”stormøyet”...mine tanker gikk da til min venn Magnus som skulle tilbringe et par måneder på Bjørnøya...under skydekket.

Skyene varte helt til vi ankom Svalbard. Der åpenbarte det spesielle fjellandskapet seg og jeg fikk bildene jeg ønsket meg. Prøvde meg faktisk på et panoramabilde gjennom det halvskitne flyvinduet med ditto fargestikk. Klikk på bildet under og naviger i flash-panoramaet med mus/tastatur. Rull med musa for å zoome eller klikk på +/- knappene. Du har trolig allerede installert en flash-player på datamaskinen, hvis ikke laster du den ned gratis her. Jeg har laget flere slike bilder fra Svalbard, det kan ta noen sekunder å laste noen av de så vær bittelitt tålmodig. Særlig dersom du bruker Internet explorer kan det virke tregt.

 
Vel fremme på Svalbard var neste stopp Spitsbergen Guesthouse oppe i Nybyen. Her sjekket jeg kjapt inn og fikk leid meg en sykkel hos den hyggelige resepsjonisten på gjestehus 102 ved siden av. Kjekt med sykkel dersom man vil komme seg litt rundt!

Jeg hadde flere planer for fotografering i Longyearbyen. Arktiske arter som polarsvømmesnipe, alkekonge og ismåke var noen av artene på programmet. Alkekongene hekker det ”millioner” av fjellene rundt Longyearbyen og nærmeste koloni var i rett ovenfor gjestehuset. Jeg gikk opp og hadde noen minnerike timer sammen med de lattermilde alkekongene. Når alkekongene lager lyd høres det nemlig ut som de hånflirer av deg...og kanskje var det akkurat de de gjorde. Utfordrende var det i alle fall å få bilder av de der de suste forbi.

Alkekongene suste forbi i høy fart!

Forsøkte meg også på en 360 graders panorama oppe i alkefjellet. Klikk på bildet.

Panorama fra fjellet over Nybyen der gjestehusene ligger.

Neste art på programmet var polarsvømmesnipa. Etter tips fra en finsk fotograf fant jeg en hunnfugl i en liten dam i Adventdalen. Utrolig fargerik og flott fugl!

På tur innover Adventdalen passerer man hundegårdene. Her har ærfuglene funnet det trygt å hekke, trolig fordi fjellreven holder avstand til hundene. Ca. 250 reir skal det ha vært i år og jeg kom akkurat i rett tid for klekking! Barnehage på barnehage passerte veien og jeg la merke til et artig fenomen – på Svalbard marsjerer ærfuglene i takt!

Kom igjen dere, nå marsjerer vi pent foran fotografen! VENSTRE! VENSTRE! VENSTRE!

Selv om ærfuglene er trygge fra fjellreven var det andre som var sultne på egg og unger. Flere polarmåker satt tålmodig og ventet på en mulighet og jeg fikk med meg et par angrep. Også tyvjoen spankulerte omkring i kolonien men den hadde mindre hell.

Det ble også bilder av noen av de andre artene som er vanlig på Svalbard, fjæreplytt, myrsnipe og rødnebbterne. Fant en fin "eng" der fjæreplyttene gikk å beitet så fint blant fjellsmelle.

Fjæreplytt og fjellsmelle

Myrsnipe

Rødnebbterne

Den 3. juli møtte jeg den andre ekspedisjonsdeltageren (vi var bare 2 fotografer ja!) og vi var klare for ekspedisjon med ”Ulla Rinman”...trodde vi. Tekniske problemer med båten gjorde at turen ble utsatt til neste dag...og så til neste dag! Vi var begge utrolig frustrerte, nå var det bare 8 dager igjen og vi var usikre på hvordan dette skulle ende! Ventetida brukte vil til å farte rundt i leiebil på de totalt 50 km med vei som finnes rundt Longyearbyen.

Den største kolonien med alkekonge nær Longyearbyen ligger på tur inn mot Bjørndalen. Også her var det et utrolig liv med "myggsvermer" av alkekonger som fløy rundt og lo av oss. Også i selve Bjørndalen var det flott utsikt. Klikk på panoramabildene.

Panorama fra alkekongefjellet ved Bjørndalen

360 graders panorama fra Bjørndalen

Vi kjørte også opp på fjellet mot Gruve 7 og EISCAT forskningsstasjon. Været var grått og trist så det ble ikke de helt store bildene denne dagen. Veien opp på fjellet var rimelig svingete og man fikk en fornemmelse av å kjøre ”Trollstigen”.

Utsikt over Adventdalen

Den 5. juli kom vi oss endelig avgårde med båten! Første mål for turen var å besøke hvalrossene ved Poolepynten på Prins Karls Forland, ca 6 timer fra Longyearbyen. Det var en artig opplevelse å komme nært innpå disse enorme, stinkende, late, snørrende og fisende skapningene. Litt av et liv de har! Det ble heldigvis litt action også da 2 begynte å knuffe i vannkanten.

Ensom Hvalross ved Poolepynten

Slaraffenliv

En tur til tannlegen kanskje?

Gjesp! Det er slitsomt å ligge å late seg på stranda hele dagen...

Meg og hvalrossene :o) Dæven førr ei lokt! Foto: Jonathan Björklund

Vi fikk også vårt første møte med ”masseturismen” på svalbard idet en annen båt fullastet med franskemenn også besøkte hvalrossene. Vi var jo også en del av denne turismen men jeg hadde ikke forestillt meg at jeg skulle stå der sammen med 30 andre...Krykkja og rødnebbterna lurte nok også på hva alt oppstyret skyltes.

Kittivææ kittivææ, ka farsken trur du di glor på?

Neste mål var Sallyhavna langt nord på Svalbard. Ryktene sa at det skulle ligge en død hval her, og at det var observert hele 14 isbjørner her!!! Og sant nok, etter litt leting i tåka fant vi hvalen og flere isbjørner! Rått!!! Det som var igjen av den digre finnhvalen (?) lå under vann, så bjørnene var mest aktive når det var fjære.

Trolig var det en finnhval som hadde strandet flere måneder tidligere

Fra gummibåten kunne vi etter hvert fotografere og studere disse fantastisk sjarmerende skapningene på nært hold (under 15 meter vann imellom!). Dette var nesten for godt til å være sant! Du kan tro adrenalinet strømmet første gang vi nærmet oss verdens største landlevende rovdyr. Etter hvert ble jeg mer fortrolig med at det var hval som stod på menyen – ikke Andøyværinger. Bjørnene aksepterte vårt nærvær helt og holdent og det var ingen adferd som tydet på at vi var for nær, de kikket bare dumt på oss.

Vi tilbrakte totalt 3 dager med bjørnene og fikk sett spising, bading, ”slossing” og intriger fra i alt 9 ulike bjørner! Det beste av alt var kanskje at det var 2 bamsemødre med hver sitt lille sjarmtroll. Det var utrolig å se på samspillet mellom mor og unge. Ungen fulgte spent med fra land når mor var ute i vannet for å hente mat. De likte også å sitte trygt mellom beina på mor.

Mor og barn på tur ned til matfatet

Det måtte svømmes for å komme ut til hvalen

Mini følger spent med fra land

Litt vannakrobatikk en tidlig morgen

Dykkende bamse hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få se...eller fotografere! Dette er ett av mine favorittbilder fra turen.

Mini følger spent med når mor tilbereder maten

Bamsekos

En liten lur på mammas labb etter en slitsom dag i fjæra

Den ene ungen var mye hvitere og mer bustete enn den andre. Jeg gav han navnet ”Buster” sånn helt for meg selv. En skikkelig tøffing!

En av ungbjørnene vi ble kjent med, ”Elvis”, var av den religiøse og feminine sorten. En bønn før måltidet og finpuss etterpå måtte til.

Amen!

Spaghetti, I like!

Etter et måltid er det godt med litt (salt)vann

Den siste dagen vi var der dukket det en artig ungbjørn opp. Den fikk navnet ”Keir”, oppkallt etter skipper/maskinist ombord på båten vår, Keir Hardy. Skipperen var nemlig minst like svart i trynet (og ellers) da han forsøkte reparere den nedsotede oljefyren på båten.

Etter mange timer med bjørnene lærte vi at de har et visst rangsystem når det gjaldt tilgang til matfatet. Her måtte ungbjørnene pent vike for mødre med småbamser! Og gjorde de ikke det kunne det fort bli litt fresing. Keir var litt tøff i trynet en gang men fikk passet påskrevet av bamsemor som uheldigvis for bildets skyld var merket med satelittsender! Utrolig irriterende å få slike bilder "ødelagt" på den måten! I bakgrunnen studerer Elvis sitt eget speilbilde.

Når bjørnene ikke var aktive ved hvalen lå de for det meste og sov rundt omkring i terrenget. Og mens bjørnen sov, daffet vi rundt i gummibåten på jakt etter andre motiver. Det ble lite søvn på oss... Breen ved Sallyhavna var kanskje ikke den peneste, men på et tidspunkt lyste det opp rundt den og fine farger kom frem....

Bjørnen sover, Bjørnen sover i sitt lune...eh...?

360 graders panorama fra Sallyhavna

Isen som kalves fra breen havner etter hvert i sjøen og er fine sitteplasser for krykkjer. Bildet under er fra en dag med tett tåke. Hva krykkjene diskuterer vites ikke.

Jeg nevnte fjellreven tidligere. Helt til nå hadde vi ikke sett snurten av fjellrev men gjett hva som kom raskende under blåisen? Joda...der var den. Den kjente julesangen har fått en ny betydning for meg nå!

Og reven rasker over isen... :O)

Ismåke var også en av artene jeg ønsket å få bilder av. Jeg hadde sett den et par ganger i Longyearbyen, men uten å få noen gode bilder. Den siste dagen dukket det opp en ismåke i Sallyhavna, også den var sulten på hval. Det samme gjaldt polarmåkene.

Ismåken i likhet med isbjørn livnærer seg gjerne på åtsler. Slafs slafs!

Ismåken rengjør en matbit før inntak

Polarmåken leker også med vann

Ung polarmåke :)

Den siste dagen i Sallyhavna kom det 2 nye bjørner svømmende over fjorden. Det var trolig mor med sin 1 år gamle unge. De lekte i sjøen og så ut til å ha det riktig så koselig. Vi var ombord på moderskipet da de kom så vi slengte litt bacon på stekepanna. Lukta av nystekt bacon gjorde bjørnemor nyskjerrig og hun kom relativt nær båten etter hvert.

Vi var selvsagt ikke de eneste som hadde hørt om hvalen og isbjørene. Neida, her dukket det opp den cruisebåten etter den andre og til tider var det faktisk køkjøring forbi bjørnene! Du kan si man føler seg heldig når man ser hvordan de store turistselskapene kjører rundt på turistene som sitter som stingsild i tønne! Vi var bare 2 og hadde gummibåten til fri disposisjon. Bildet under viser 8 båter fra "Polar star expeditions" med 12 personer i hver. Den svenske båtføreren lurte på hvem vi var som var her oppe med båt fra hans hjemsted, Halmstad. Disse ”sild i tønne-båtene” holdt heldigvis ikke ut så lenge. De hadde et spikret opplegg og kanskje var der en del finere fruer som skulle rekke sin 3-retters?

Elvis og meg. Foto: Jonathan Björklund

Et av hovedmålene for turen var å komme opp til pol-isen for å fotografere isbjørn der oppe. Vi måtte helt til 80.4 grader nord før vi kom til isen. Dessverre var det for mye sjø og for tettpakket is til at vi kunne gå inn i isen, så vi måtte snu. På tilbaketuren dro vi innom den spesielle øya "Moffen". Den ligger på 80 grader nord og her er det en stor hvalrosskoloni. Det er ikke lov å gå nærmere enn 300 meter fra øya men det ble noen bilder likevel.

Flashpanorama over en liten del av kolonien. Zoom inn og sjekk måken som sitter på spissen :)

Her ligger det mye kjøtt!

Nyskjerrige hvalrosser kom nærmere for å hilse på

Jeg hadde håpet å få se den sjeldne sabinemåken på svalbardturen, men det ble bare med en mulig observasjon utenfor Moffen. Men da jeg kom hjem en uke senere og skulle lage panoramabildet ovenfor, oppdaget jeg plutserlig en interessant fugl som satt på spissen, en sabinemåke! Du ser måken med svart hode ved hvalrossene ytters på spissen dersom du zoomer inn på panoramaet ovenfor.

Etter Moffen dro vi innover Woodfjorden. På tur innover Woodfjorden så jeg i det fjerne det jeg trodde var en sel og signaliserte til skipperen at vi måtte gå nærmere. Så snudde "selen" seg og to ører stakk ut! Isbjørn! Artig å møte sjefen sjøl på svøm midtfjords! Vi ville ikke skremme den unødig så vi holdt god avstand.

Polarlomviene som hekker i store antall på Svalbard holdt som regel god avstand fra båten. Et par ganger kom de imidlertid på skuddhold. Vågehval så vi også flere ganger.

Vågehval i Woodfjorden

Etter Woodfjorden kom vi til en fantastisk fjord som heter Liefdefjorden. Her var det flotte isbreer og landskap å fotografere. Fjellene minnet mye om det en finner i Vesterålen og Lofoten. Jeg laget noen panoramabilder ved blant annet Monacobreen, en isbre oppkalt etter Prins Albert I av Monaco som var på en ekspedisjon her i 1906.

360 graders panorama fra stranda ved Monacobreen

360 graders panorama fra starten av Monacobreen

Majestetisk landskap i Liefdefjorden!

Ved den ene breen var det en krykkjekoloni. Krykkjene brukte også kalvingsisen som sitteplass. Den blå isen ble en flott bakgrunn til krykkjene.

Krykkje med reirmateriale

Det ble også en fjelltur i Liefdefjorden, der møtte vi både svalbardrein  og tyvjo. Tyvjoen hadde unger i nærheten og gjorde sitt ypperste for å  lede oss vekk ved å spille skadet.

Nysskjerrige svalbardrein på fjelltur

SE så syk og skadet jeg er!

Fantastisk utsikt utover Monacobreen

Etter 2 overnattinger i Liefdefjorden tok vi turen innom bjørnene i Sallyhavna før vi satte kursen mot Longyearbyen igjen. Svalbardturen ble et eventyr uten sidestykke og jeg sitter igjen med mange flotte minner.

Så får vi bare håpe at våre bjørnevenner og de andre polboerne ”står han av” når det gjelder klimaendring og smelting av isen som de er så avhengige av – det har aldri tidligere vært registrertmindre is enn i år!

Det går mot varmere tider i arktis