Hos horndykkere er det likestilling, i alle fall til en viss grad. Her om dagen fikk jeg filmet en sekvens der et par bytter på å ruge. Man ser tydelig eggene (4 stk) og at det stelles godt med det flytende reiret. Filmen ses best i full HD (1080p) dersom du har nok kapasitet på linja. Ut fra adferd tror jeg det er hannen som avlaster hunnen men er ikke 100% sikker. Såvidt jeg vet er det ikke mulig å se forskjell på kjønnene. NB! Reiret ligger få meter fra en trafikkert sti og ingen fugler ble forstyrret!
tirsdag 29. juni 2010
søndag 20. juni 2010
Produktanbefaling - Kamuflasjetape
I forbindelse med innkjøp av nytt objektiv var jeg på jakt etter noe som kunne beskytte og kamuflere det. Man får kjøpt lenscoat til hundrevis av kroner men tenkte at noe slikt kunne fikses rimeligere. Kamuflasjefarget tape var et alternativ, og etter å ha sjekket litt rundt havnet jeg på en tøyaktig "tape" med strekk i. Den kjøpte jeg her. De selger den også hos Andresens vaabenforetning i Tromsø.
Tapen kleber ikke (er en slags borrelås) og kan brukes om og om igjen. Jeg har ikke fått objektivet enda så jeg testa den ut på stativet. Gir god beskyttelse mot riper i karbon og er god å ta på. Legger ved noen bilder.
Tapen kleber ikke (er en slags borrelås) og kan brukes om og om igjen. Jeg har ikke fått objektivet enda så jeg testa den ut på stativet. Gir god beskyttelse mot riper i karbon og er god å ta på. Legger ved noen bilder.
Etiketter:
kamuflasje tape stativ kamuflering bilder
mandag 14. juni 2010
Naturfotografenes Oscar - i dass :o)
Så ble ingen "Oscar" på meg på mitt første forsøk i den prestisjefulle konkurransen "Wildlife photographer of the year". Ikke så veldig uventet akkurat og jeg legger meg ikke ned for å dø av den grunn! Jeg deltok med 12 bilder hvorav 10 tok seg til semifinalen, 2 røk ut i første runde. Hvor mange bilder som totalt tar seg til semifinalen hadde vært artig å visst, men det er nok ikke så få av totalt mange mange 1000. I 2009 var det over 40 000 bidrag hvorav 90 kom til finalen. Det er nok ingen grunn til å vente færre bidrag i år - tvert imot! Her er noen av mine bidrag i år...
torsdag 10. juni 2010
En drøm blir virkelighet!
:o) Da er det et faktum! En STOR drøm går i oppfyllelse! Den 1. juli tar jeg flyet straka vegen til Longyearbyen der jeg skal tilbringe 2 dager med fotografering. Den 3. juli går ferden videre med båt til iskanten på nordsiden av Svalbard. Totalt 10 dager på båten skal brukes til fotografering av isbjørn, hvalross, sel, sjøfugl, landskap og det som ellers måtte dukke opp!
Forhåpentligvis kommer jeg hjem med bilder av litt bedre kvalitet enn fra sist tur i 2003. Da var jeg i Sassendalen i forbindelse med mastergraden og fotograferte med digitalt kompaktkamera (2 megapixler) gjennom teleskop! Ikke rare bildene får en si...se under :o) Nå er imidlertid utstyret oppgradert og forhåpentligvis har jeg blitt en bedre fotograf med tiden.
Jeg gleder meg noe helt enormt!!!
Forhåpentligvis kommer jeg hjem med bilder av litt bedre kvalitet enn fra sist tur i 2003. Da var jeg i Sassendalen i forbindelse med mastergraden og fotograferte med digitalt kompaktkamera (2 megapixler) gjennom teleskop! Ikke rare bildene får en si...se under :o) Nå er imidlertid utstyret oppgradert og forhåpentligvis har jeg blitt en bedre fotograf med tiden.
Jeg gleder meg noe helt enormt!!!
År 2003: Solslikkende alkekonger fra fjellene rundt Longyearbyen fotografert gjennom teleskop.
lørdag 5. juni 2010
Blåstrupesang
Da jeg var på min tidligere omtalte tur til Dividalen prøvde jeg meg på en liten videosekvens av en samarbeidsvillig blåstrupe. Det ble bare 1 forsøk da jeg hadde begrenset batterikapasitet. Filming med speilreflekskamera har sine bakdeler med at man må bruke manuell fokus, men på statiske motiver kan det bli brukbart. Det var en viss "vindpeising" som vi sei her nord, noe som både høres å ses godt i videoen
tirsdag 1. juni 2010
På tur i urskogen
Da har jeg omsider gått gjennom bildene fra en 2 dagers tur i Øvre Dividalen Nasjonalpark i indre Troms. Det var mest for turen sin del at jeg dro til dette fantastiske området på grensa mot søta bror. Fotoutstyret var selvfølgelig med men fotograferinga ble delvis spolert da jeg klarte det kunststykke å glemme reservebatteriet hjemme! Heldigvis er batterikapasiteten på kameraet god, så noen bilder ble det.
På tur innover dalen stoppet jeg ved Dividalen fuglestasjon. Her koste 2 rødmus seg med restene fra vinterforinga. Disse er rett og slett for fine til å ikke fotografere! Jeg forstår bare ikke de som er redd mus!
Ved Frihetsli spankulerte flere harer rundt omkring, ikke alle så ut til å ha skjønt hvordan de skulle utnytte kamuflasjefargene sine optimalt!
I Nasjonalparken finner man mer eller mindre uberørt urskog og viddelandskap. Det er en fornøyelse å vandre rundt i en skog der råttstokkene bare knaser under føttene dine.
Jeg har også forsøkt å lage en 360 graders flashpanorama ved et av strykene langs divielva. Kilkk her for å se det delvis mislykkede forsøket! (krever adobe flash player).
Det var et par arter jeg hadde et håp om å få se på turen. De store rovdyra bjørn, jerv og gaupe er det flere av i området men det ble bare med ferske (?) bjørnespor etter det som så ut til å være ei binne med unge(r). Jeg synte jeg kjente ei rar lukt i samme området men det var trolig bare ønsketenkning om at bamsene var i nærheten...hvem vet :o) Andre arter jeg hadde lyst å se var duetrost, jerpe og vendehals som skal finnes i der. De 2 første uteble men jeg var så heldig å finne min første vendehals syngende i furuskogen! En skikkelig snål fugl i slekt med hakkespettene. Denne karen hakker imidlertid ikke hull selv og er avhengig av naturlige hulrom, noe som det er mye av i gammelskog. Vendehalsen er kanskje ikke verdens peneste fugl men det er en skikkelig tøffing!
En fugl som gjerne stiller i kategorien verdens peneste er derimot den blåstrupehannen som sang utenfor Dividalshytta!
På tur innover dalen stoppet jeg ved Dividalen fuglestasjon. Her koste 2 rødmus seg med restene fra vinterforinga. Disse er rett og slett for fine til å ikke fotografere! Jeg forstår bare ikke de som er redd mus!
Ved Frihetsli spankulerte flere harer rundt omkring, ikke alle så ut til å ha skjønt hvordan de skulle utnytte kamuflasjefargene sine optimalt!
I Nasjonalparken finner man mer eller mindre uberørt urskog og viddelandskap. Det er en fornøyelse å vandre rundt i en skog der råttstokkene bare knaser under føttene dine.
Jeg har også forsøkt å lage en 360 graders flashpanorama ved et av strykene langs divielva. Kilkk her for å se det delvis mislykkede forsøket! (krever adobe flash player).
Det var et par arter jeg hadde et håp om å få se på turen. De store rovdyra bjørn, jerv og gaupe er det flere av i området men det ble bare med ferske (?) bjørnespor etter det som så ut til å være ei binne med unge(r). Jeg synte jeg kjente ei rar lukt i samme området men det var trolig bare ønsketenkning om at bamsene var i nærheten...hvem vet :o) Andre arter jeg hadde lyst å se var duetrost, jerpe og vendehals som skal finnes i der. De 2 første uteble men jeg var så heldig å finne min første vendehals syngende i furuskogen! En skikkelig snål fugl i slekt med hakkespettene. Denne karen hakker imidlertid ikke hull selv og er avhengig av naturlige hulrom, noe som det er mye av i gammelskog. Vendehalsen er kanskje ikke verdens peneste fugl men det er en skikkelig tøffing!
En fugl som gjerne stiller i kategorien verdens peneste er derimot den blåstrupehannen som sang utenfor Dividalshytta!
tirsdag 25. mai 2010
Røde horder og rødnebbede terner
Var en tur ute litt på måfå for å fotografere polarsnipe i går. Det ble ingen storfangst av de røde hordene, lyset var i hardeste laget. Langs land i Tromsøsundet kom det trekkende jevnt og trutt med rødnebbterner. Da ble jeg sittende en god stund å pepre løs på fiskende terner i håp om treffe blink. Det ble bare et par treff på noen hundre skudd...
fredag 21. mai 2010
Naturgalleriet stiller ut bilder
I forbindelse med Norsk Ornitologisk Forenings fugletreff på Storsteinnes i helga stiller Naturgalleriet ut noen fuglebilder. Bildene blir hengende på fjordmuseet utover sommeren. Her er noen av bildene som stilles ut.
søndag 9. mai 2010
På jungeltur i Thailand
Mens jeg venter på å komme meg hjem fra jobb i Bergen kan jeg fortelle litt om årets familieferie i Thailand. Naturfotografering og familieferie er ikke den ultimate kombinasjonen akkurat, men jeg tillot meg å dra på noen utflukter de 3 ukene vi var der nede. Vi hadde leid villa i Hua Hin så det ble å planlegge turer derfra.
Etter tips fra Eirik Grønningsæter (http://www.wildnature.no/) ble det en "ekspedisjon" til Thailands største regnskog, Kaeng Krachan, ca 1,5 times kjøring fra Hua Hin. For en som aldri har vært i en regnskog før så var dette en FANTASTISK opplevelse. Alle lydene og inntrykkene var bare helt magisk.
Å se på fugler i en regnskog med over 400 fuglearter er faktisk ikke bare lett. Å få gode bilder er desto vanskeligere, særlig når man ikke kjenner miljøet. Det som er spesielt i slike regnskoger er at mange av artene opptrer i såkalte fuglebølger. Man kan gå lenge rundt i skogen uten særlig mye liv før det plutserlig vrimler arter rundt deg. Lysforholdene i skogen er også vanskelige, jeg brukte derfor en "better beamer" påmontert blitzen i mange tilfeller.
Her er noe av fuglefangsten fra skogen, sølbvrednebb og arieshama (nederst):
I Kaeng Krachan lever det en rekke pattedyrarter som for eksempel tiger og svart panter, flotte pusekatter som jeg dessverre ikke fikk sett. Det er for øvrig svær sjelden disse dyrene blir sett av noen her i det hele tatt. Ville asiatiske elefanter var det også der, men det nærmeste jeg kom disse var fersk elefantbæsj og en stram lukt, kanskje like greit. Veiene inn i nasjonalparken var nemlig stengt etter mørkets frembrudd nettopp på grunn av elefantene som kan være svært farlig å møte på! Noen av pattedyrene man jevnlig så var aper av arten Dusky Leaf Monkey, sjarmerende skapninger!
Det gikk kun en vei innover i skogen og oppover i fjellet til ca 900 m.o.h. På bratte og tidvis dårlige veier var det alfa omega med en bil med høy klaring. Min tunge Toyota Hilux Vigo med 2-hjulstrekk og automatgir klarte bare såvidt å spinne seg oppover fjellet, en ganske spennende ferd egentlig. En punktering i ingenmannsland hadde ikke vært så hyggelig. Oppe på fjellet var det forøvrig et flott skue utover enorme mengder rik regnskog og ellers enda flere fargerike fuglearter.
Det ble ikke de helt store bildene fra regnskogen. Til det var miljøet for ukjent og tiden for kort. I tillegg hadde det vært greit med litt mer lyssterk optikk i den mørke skogen, og gjerne lengre brennvidder. En 500 mm står øverst på ønskelista, vi får se etter hvert...Jeg angrer imidlertid på at jeg ikke ordnet meg med guide på forhånd, det hadde trolig gitt mer utbytte.
Også i området rundt Hua Hin var det natur å forevige. Man trengte ikke gå lenger enn 5 skritt ut av huset før man fant frosker, søte gekkoer og mindre pene sirisser.
Ved stranden var det mer sparsomt med fugler, men på en kort spasertur kunne man treffe på vinhegre, silkehegre og sothegre. Særlig vinhegrene fant mye mat i de millionene med små krabbene som var overalt på stranden.

En dag tok vi turen til Monkey Mountain, et ”fjell” med et tempel på – og et brukbart antall ”monkeys” som drev business med naive turister (les: stjal som noen ravner). Krabbemakaker som apearten het kunne mates med mais som man kjøpte i sjappa like ved. Et noe tvetydig skilt kunne dog opplyse om at apene ikke skulle mates...med medbrakt mat antar jeg.
For de som likevel hadde med ”mat” gjaldt det å passe på. Mens vi stod der kom det kjørende en moped med en familie (ja på mopeden ja, 3 pers, 4 er vanlig). Sjåføren hadde en pose med diverse potetgull mellom beina og makaker liker potetgull. Det fikk stakkaren erfare da apene var frempå og stjal det som var av snacks :o)
Ved kiosken som solgte mais var det tid for mating og en interessert forsamling fulgte nøye med. Maten ble servert og her var det ikke snakk om å dele broderlig. Det oppstod et par heftige slosskamper og ting skjedde ekstremt fort. Ikke så lett å treffe med fokus i slike situasjoner men det ble et par bilder med artige grimase. Halebiting er en ondskapsfull hersketeknikk, det fikk stakkaren på det midterste bildet erfare.
En av target-artene på Thailandturen den ekstremt sjeldne og kritisk truede skjesnipa. Man antar at det finnes færre en 400 hekkende par igjen i hele verden. Om få år er den kanskje helt utryddet. Med så få individer igjen var det ikke rart jeg mislyktes å finne den på min dagstur til en av hotspottene for arten (Pak Thale). Eneste skjesnipa jeg fikk fotografert var den på skiltet. Det ble likevel en fin tur i et fuglerikt våtmarksområde.
En av de siste skikkelig flotte opplevelsene på min første tur til Asia var da en stor flokk med asiagapenebber mellomlandet like ved veien. Et virkelig flott syn!
Etter tips fra Eirik Grønningsæter (http://www.wildnature.no/) ble det en "ekspedisjon" til Thailands største regnskog, Kaeng Krachan, ca 1,5 times kjøring fra Hua Hin. For en som aldri har vært i en regnskog før så var dette en FANTASTISK opplevelse. Alle lydene og inntrykkene var bare helt magisk.
Å se på fugler i en regnskog med over 400 fuglearter er faktisk ikke bare lett. Å få gode bilder er desto vanskeligere, særlig når man ikke kjenner miljøet. Det som er spesielt i slike regnskoger er at mange av artene opptrer i såkalte fuglebølger. Man kan gå lenge rundt i skogen uten særlig mye liv før det plutserlig vrimler arter rundt deg. Lysforholdene i skogen er også vanskelige, jeg brukte derfor en "better beamer" påmontert blitzen i mange tilfeller.
Her er noe av fuglefangsten fra skogen, sølbvrednebb og arieshama (nederst):
I Kaeng Krachan lever det en rekke pattedyrarter som for eksempel tiger og svart panter, flotte pusekatter som jeg dessverre ikke fikk sett. Det er for øvrig svær sjelden disse dyrene blir sett av noen her i det hele tatt. Ville asiatiske elefanter var det også der, men det nærmeste jeg kom disse var fersk elefantbæsj og en stram lukt, kanskje like greit. Veiene inn i nasjonalparken var nemlig stengt etter mørkets frembrudd nettopp på grunn av elefantene som kan være svært farlig å møte på! Noen av pattedyrene man jevnlig så var aper av arten Dusky Leaf Monkey, sjarmerende skapninger!
Det gikk kun en vei innover i skogen og oppover i fjellet til ca 900 m.o.h. På bratte og tidvis dårlige veier var det alfa omega med en bil med høy klaring. Min tunge Toyota Hilux Vigo med 2-hjulstrekk og automatgir klarte bare såvidt å spinne seg oppover fjellet, en ganske spennende ferd egentlig. En punktering i ingenmannsland hadde ikke vært så hyggelig. Oppe på fjellet var det forøvrig et flott skue utover enorme mengder rik regnskog og ellers enda flere fargerike fuglearter.
Det ble ikke de helt store bildene fra regnskogen. Til det var miljøet for ukjent og tiden for kort. I tillegg hadde det vært greit med litt mer lyssterk optikk i den mørke skogen, og gjerne lengre brennvidder. En 500 mm står øverst på ønskelista, vi får se etter hvert...Jeg angrer imidlertid på at jeg ikke ordnet meg med guide på forhånd, det hadde trolig gitt mer utbytte.
Også i området rundt Hua Hin var det natur å forevige. Man trengte ikke gå lenger enn 5 skritt ut av huset før man fant frosker, søte gekkoer og mindre pene sirisser.
Ved stranden var det mer sparsomt med fugler, men på en kort spasertur kunne man treffe på vinhegre, silkehegre og sothegre. Særlig vinhegrene fant mye mat i de millionene med små krabbene som var overalt på stranden.

En dag tok vi turen til Monkey Mountain, et ”fjell” med et tempel på – og et brukbart antall ”monkeys” som drev business med naive turister (les: stjal som noen ravner). Krabbemakaker som apearten het kunne mates med mais som man kjøpte i sjappa like ved. Et noe tvetydig skilt kunne dog opplyse om at apene ikke skulle mates...med medbrakt mat antar jeg.
For de som likevel hadde med ”mat” gjaldt det å passe på. Mens vi stod der kom det kjørende en moped med en familie (ja på mopeden ja, 3 pers, 4 er vanlig). Sjåføren hadde en pose med diverse potetgull mellom beina og makaker liker potetgull. Det fikk stakkaren erfare da apene var frempå og stjal det som var av snacks :o)
Ved kiosken som solgte mais var det tid for mating og en interessert forsamling fulgte nøye med. Maten ble servert og her var det ikke snakk om å dele broderlig. Det oppstod et par heftige slosskamper og ting skjedde ekstremt fort. Ikke så lett å treffe med fokus i slike situasjoner men det ble et par bilder med artige grimase. Halebiting er en ondskapsfull hersketeknikk, det fikk stakkaren på det midterste bildet erfare.
En av target-artene på Thailandturen den ekstremt sjeldne og kritisk truede skjesnipa. Man antar at det finnes færre en 400 hekkende par igjen i hele verden. Om få år er den kanskje helt utryddet. Med så få individer igjen var det ikke rart jeg mislyktes å finne den på min dagstur til en av hotspottene for arten (Pak Thale). Eneste skjesnipa jeg fikk fotografert var den på skiltet. Det ble likevel en fin tur i et fuglerikt våtmarksområde.
En av de siste skikkelig flotte opplevelsene på min første tur til Asia var da en stor flokk med asiagapenebber mellomlandet like ved veien. Et virkelig flott syn!
Abonner på:
Innlegg (Atom)






































