Havørn - på liv og død

Da jeg var hjemme på Sommerferie på Andøya i juni så jeg en havørn sitte på en stein i fjæra. Jeg tenkte at den satt fint til for et bilde, så jeg parkerte bilen og gikk forsiktig mot ørna. Etter hvert la jeg meg ned i det høye gresset og ålte meg bortover som en annen idiot – ørna ble sittende. Jeg hadde forventet at den vanligvis årvåkne ørna skulle gi tegn til at intimsfæren var nådd, men den satt bare der.

Pussig, tenkte jeg og gikk nærmere. Da jeg var bare noen få meter fra ørna, flaksa den ned og begynte å vasse på stranda. Her var noe alvorlig galt, det var tydelig at den hadde problemer med å fly. Jeg hadde noen teorier: 1. Den var syk/skadet. 2. Den hadde forspist seg så mye at den ikke kunne fly. 3. Den hadde fanget bytte på sjøen, og var utmattet etter å ha svømt i land med det.

Med de 2 siste teoriene i bakhodet tok jeg noen raske bilder og trakk meg tilbake. Dersom den var sliten eller forspist, ville den nok komme seg etter litt tid. Men dagen etterpå satt den fremdeles i den samme fjæra. Sammen med rovfuglekspert, Karl-Otto Jacobsen fra NINA, valgte vi å fange inn ørna for å undersøke den nærmere. Det gikk veldig greit og vi kunne raskt konstatere at den hadde en stygg infeksjon i den ene vingen.

Undertegnede og ørna. Foto: Karl-Otto Jacobsen

 Jeg avtalte derfor et møte med veterinæren et par timer senere. Hans dom var at vingen var så infisert at ørna ikke ville klare seg. Et lite nålestikk senere og ørna sovnet stille inn.

Grindkval

De siste dagene har det holdt seg en grindhval i Kaldfjorden på Kvaløya. Det er første gang jeg ser denne arten i levende live, så det var artig da den pusta ut like utenfor land. Den farta rundt der helt til en motorbåt dundra forbi. Vet ikke om den ble skremt, men den flytta seg litt lengre ut i fjorden da.