India - Dag 7

Det skulle mye til for å overgå gårdagens fantastiske opplevelse. Sammen med mange andre biler dro vi tilbake til området der vi så tigrene dagen før, men denne dagen var det ingen tiger å finne. Det ble et nytt møte med en gullsjakal, denne gangen på påfugljakt. Det ble ingen festmiddag på sjakalen, påfuglen sprintet småfrekt over veien rett foran nesen på den! Jeg skal ikke brodere ut så mye om denne dagen men heller vise til bildene og bildetekstene. Klikk på bildene for å se de litt større.

Så nær så nær

Dragedrongo (Greater Racket-tailed Drongo). Legg merke til de ytre stjertfjærene som er forlenget med to lange tynne stråler som ender i en “racket” (delvis skjult av løv). Denne drongo-arten var det svært vanskelig å få gode bilder av. Den satt sjelden i ro og var ellers ganske sky.

Beryllbieter - en vanlig fugleart i India

På formiddagstur i nabolaget møtte vi bare glade barn

Barna syntes det var morsomt å se seg selv på skjermen! OK, det er ikke den peneste capsen min! Bildet er tatt av Jonathan Bjørklund.

Denne natteravnen satt og sov på en mørk stokk. Natteravnene er som navet lyder aktive om natta. Om dagen stoler de på den gode kamuflasjen

Dette var bortimot det eneste vi så av påfuglenes kurtise. Det er regntiden litt senere på året som er høysesong for påfuglspill

India - Dag 6 - en fantastisk dag!

Nå hadde vi hatt 4 turer på rad ute i parken uten å se så mye som en kattebart. Men vi fulgte vanlig prosedyre, opp kl 0445, en kjapp tekopp kl 0515 og ut på tur kl 0530. Også i dag gjorde Pappu (tigers.friend@yahoo.com) en kjempejobb og fikk oss inn i parken som en av de første bilene. De få bilene som lå foran oss ble kjapt passert i ekte Petter Solberg stil og det ble kjørt fort og langt innover, Pappu og Prem hadde fått teft av tiger!

Så ble det ropt STOPP! :O)...tiger i sikte, hva ellers! Og ikke bare 1, ikke 2 og heller ikke 3, men 4 tigre på veien, helt for oss selv! Dette var en mor med sine 15 måneder gamle unger som slappet av. Heldigvis valgte mor å beholde roen og ble liggende. Den ene ungen ble engstelig og gikk ut i skogen ganske fort mens en annen etter hvert reiste seg og kom rett mot oss!

Dette var en nysgjerrigper og utforskende tigergutt! Den gikk varsomt fram og stoppet opp flere ganger, kikket på oss, og kom nærmere og nærmere og nærmere og...tror du adrenalinet bruset eller? :O) Da den var ca 15 meter fra bilen satte den seg ned for en kort stund. Så reiste den seg og kom ENDA nærmere bilen. Da den var kun 6 (!!!) meter fra bilen stoppet den opp og kikket på oss – og vi kikket tilbake gjennom kameraene som virkelig fikk vise hva de dugde til.

 

Plutserlig, i det Jonathan gjorde en brå bevegelse, gjorde tigeren et kort utfall mot bilen mens den freste! Dæven da skvatt vi godt, rakk ikke tenke en gang :O) Pappu bare flirte av oss, dette hadde han vært med på før. Tigeren ville vel bare erte oss litt, den har respekt for mennesker...som regel... :O)

Så gikk tigeren videre rundt bilen, over veien og mot et tre i veikanten. Skulle vi få se en klatrende tiger!? JA! Det skulle vi! Tigeren snuste litt på trestammen før den digre katten bykset opp i treet. Der tok den en rundtur på under et minutt før den hoppet ned igjen! WOW! Både guidene og vi var i ekstase. Prem hvisket til oss, “this you only see one time...only one time in life you see this”, og vi forstod at vi hadde fått overvære noe ytterst få får se! Det er nemlig ikke vanlig at tigere klatrer i trær.
 

 

Etter å ha inspisert oss ferdig, gikk tigeren tilbake til mor og søsken som fremdeles lå på veien. Der ble de liggende noen minutter før alle 4 stakk ut i skogen, og vips så var de borte. Denne fantastiske opplevelsen var bedre enn vi kunne drømt om og vi gliste fra øre til øre. Det var tydelig at det også var bra opplevelse for Pappu og Prem. De fikk selvsagt ekstra godt med tips etter denne turen.


Ikke lenge etter at tigerne var borte kom det flere safaribiler kjørende forbi. Fortvilelsen og misunnelsen var stor da de fikk høre hva de hadde gått glipp av. Vi var de eneste som så tiger i Bandhavgarh denne dagen. At vi ikke så noen tiger om ettermiddagen gjorde ingen ting :o)

India - Dag 4 og 5

(Klikk på bildene for å se større versjoner. Videoer ses gjerne i full skjerm (HD))

Dag 4
Ny dag, nye muligheter. Dessverre ble Jonathan småsyk og valgte å stå over safari på morgenen. Jeg ble som vanlig hentet på lodgen av Pappu og etter en liten stopp ved porten, plukket vi opp Prem og kjørte innover Tala-sonen. Vi fant tigerspor på veien ganske tidlig og fuglte disse en stund. Jeg lot meg stadig imponere over hvordan Prem og Pappu klarte å følge disse nærmest usynlige sporene mens vi kjørte i full fart. Men noen steder var sporene tydelig slik som på bildet.

Verken vi eller noen andre så tiger i Tala-sonen denne morgenen. Etter en stund kjørte vi til en møteplass inne i parken. Her var det noen infødte som solgte diverse varer, inkludert 4 ivrige ungdommer som solgte peanøtter de hadde samlet. Jeg kjøpte fra den ene og gav like mye penger til de 3 andre (ca 2 kr hver). De ble kjempeglade og stillte velvillig opp til fotografering.

Når ingen pusekatt var å finne fikk jeg heller nøye meg med andre innbyggere i parken. På tur tilbake stoppet vi blant annet i en liten menneskelagd hule der det bodde flaggermus.

Langurer steller hverandre

På ettermiddagen hadde Jonathan blitt frisk nok til å bli med ut i parken. Men heller ikke på denne turen så vi tiger, kun diverse spor. Tigerne markerer nemlig sine revir både med duftmarkering og kloremerker på trestammer.

Fuglelivet i parken var som som tidligere nevnt rikt med mange fotogene arter. Særlig bengalråka med sine intente blåfarger synes jeg var værd å bruke litt tid på. De intense fargene kommer særlig fram når den flyr.

Indisk påfugl. Vi fikk se hannene spille opp med den fantastiske stjerten kun et par ganger. Påfuglene er mest aktive med paringsspill i regntiden.



Orientsnokørn


Dag 5
Etter 3 dager i TALA-sonen byttet vi over til Magdi-sonen. Personlig synes jeg dette var en mye flottere sone med en del åpent landskap. Men flott landskap til tross, ingen tiger var å se på morgenturen, kanskje hadde vi hatt våre tigerobservasjoner i Bandhavgarh for denne gang?

En flokk med gribber har samlet seg på sletta

Jeg prøvde meg på en “stemningsvideo” mens vi stoppet for å lytte etter aper/hjorter som varslet om tiger på vandring. Vi hørte kun varsling i det fjerne (ikke på videoen). Ellers mye liv i skogen! NB! Dette er skikkelig amatørmessige greier, er ikke så flink med video.



Guidene våre var i ekstase over å finne den sjeldne hønsefuglen på bildet under i parken. Jeg forstod det slik at arten ikke hadde blitt sett på årevis omtrent. Men der lå de altså, 1 par meget godt kamuflerte fugler i veikanten. Bildet er av hannfuglen. Fatter  ikke hvordan Prem klarte å se de der vi kjørte forbi!

Indiaugle - en flott liten tass på størrelse med den norske spurveugla

Tilbake på lodgen om formiddagen tok vi oss en spasertur i området rundt. Det ble en artig tur på den indiske landsbygda. Her er det ikke alle som har sett “den hvite mann” og folk var generelt svært nyskjerrige på oss. Barna flokka seg rundt oss og fulgte etter mens vi gikk langs veiene, og voksne kom gjerne også bort bare for å se på deg. De kunne komme kjørende på en moped, stoppe, og bare glo på deg – nært! Det ble noen bilder og litt video av smilende, nyskjerrige barn – de syntes det var utrolig morsomt å se seg selv på kameraskjermen.



Det var ingen direkte tigging fra barna, men den ene gutten på 12-14 år ble litt ufrivillig vår lokale guide og utstyrsbærer så han fikk noen ruipier for det. Han tok oss med på en liten runde og sa tydelig ifra hvor man ikke budre gå pga. tiger. Noen andre ungdommer hadde “oppvisning” ved å hoppe ned i en brønn, det var rimelig langt ned! Vi prøvde å være litt forsiktige med pengene der for å unngå misunnelse blant barna.



Vår "ufrivillige" guide og hans bror (?) tester ut Jonathans muskedunder



På ettermiddagens jungeltur så vi heller ingen tiger, men en annen firbent art – Gullsjakal (en hundeart). Det var 2 som kom ned til et vannhull for å drikke. De ble etter hvert jaket bort av en illsint vipe.

Gullsjakaler

Sjakal og vipe – sjakalen må ned i knestående for å unnvike vipas vrede

Rhesusaper - denne arten har gitt navn til Rhesusfakoren, et av elementene i vårt blodsystem

Bankivahane- denne ville hønsefuglen regnes som stamfaren til dagens tamhøns...og mange norske omeletter. Den sier faktisk KYKKELIKYYY!