Ukens bilde - Uke 22

Stellerand i snøvær/uvær fra Båtsfjord i mars. Disse sjeldne endene overvintrer langs Finnmarks-kysten men er nå tilbake i hekkeområdene på den Russiske tundraen.

Hornøya - 5. og siste akt

Hornøya er full av sjøfugl, og mye sjøfugl betyr mye mat - for ravn og jaktfalk! Hornøya er perfekt for fotografering av ravn. De patruljerer fuglefjellet dagen lang på jakt etter en matbit, gjerne på kloss hold av fotografen. Enten stjeler de fisk fra sjøfuglene, eller så spiser de på døde fugler de finner - de er fuglefjellets renovasjonsvesen.

Jeg tror faktisk de kan ta levende fugler også, de syke og svake, og de som bare har uflaks. Jeg har aldri sett det med selvsyn, men noen av bildene under indikerer kanskje at det er tilfelle?

På snøen under fuglefjellet fant jeg denne karen. Om den er drept av  ravn er ikke godt å si, men sannsynligvis er det ravn som har spist på den. En jaktfalk ville ribbet fuglen før den ble spist. Svartbak kan ta lundefugl, men jeg tror ikke der er den som står bak her.

2 ravner sloss om et par krykkjebein!

Jaktfalken er jevnlig på visitt i fuglefjellet...

Men ikke alltid like populær...

Ravner er noe av det tøffeste som fins med nebb! En del av ravnenes kurtise er en akrobatisk forfølgelsesflukt der den ene ravnen snur seg på rygg i lufta og synger ut slik bare ravner kan. Usedvanlig rått å se OG høre på!

En annen adferd som jeg aldri før har sett, er når de flyr rundt og bruser med fjærene samtidig som de lager en spesiell plystrelyd, som en hvilken som helst sangfugl. Veldig snodig lyd fra en slik fugl.

Ravnene fremstår oftest som kullsvarte i fjærdrakten, men om lyset faller rett vil man se at de faktisk har en flott metallisk blå-glinsende fjærdrakt. I bakgrunnen er bebyggelsen i Vardø.

Jeg ble litt hekta på ravnefoto på Hornøya, så neste år blir det en ny tur, samme sted, samme tid! Det beste bildet er enda ikke tatt!

Ukens bilde - uke 21

Langt nord i de finske skogene, langt fra alt og ingenting, traff jeg på denne uredde karen, eller skal vi si frøkna? Den spankulerte langs veien og med sin ekstremt gode luktesans snuste den seg fram til flere svært døde og dypfryste lemen som den gravde seg ned  til, 1 meter under snøen!

Ukens bilde - uke 20

Nordlyssesongen er over for lengst, men her kommer et nordlysbilde fra Hornøya. Var kjempeheldig å få masse villt og rart nordlys men jeg var der!

Hornøya - 4. akt

Akt på akt. Vi kjører på med noen bilder av et par av de andre artene, alke og toppskarv. Jeg var på foredrag med Roger Brendhagen i går (anbefales!). Da lærte jeg at et bilde sier med en 1001 ord...så da får jeg klappe igjen :o)

Ukens bilde - uke 19

Da jeg og min venn Fredrik Broms stod og fotograferte snøspurv i "sommervarmen" på søndag kom denne spurvehaukhannen forbi og henta seg lunsj. Det var lite som minnet om vår i indre Troms i helga...

Hornøya - 3. akt

3. akt fra Hornøya skal handle om krykkja, også det en fugl med mye futt i. Jeg er spesielt fascinert av kampene pågår mellom fuglene der enkelte prøver å tvinge seg på allerede etablerte par. Det skjer ved at en fugl rett og slett bare lander på reirplassen til paret, selv om det egentlig ikke er plass for den.

Det ender selvfølgelig med slosskamp, ofte en luftkamp der fuglene holder fast i hverandre med nebbet mens de farer mot bakken i en ukontrollert karusell.

Som regel slipper de taket før de knaller i bakken, men som bildene under viser, er ikke det alltid tilfellet. I denne kampen trodde jeg faktisk det skulle ende med mord på høylys dag. Etter en runddans i lufta havnet fuglene i en sprekk mellom steiner. Der hadde den ene fuglen et solid overtak og fikk inn mange gode "treff" på fuglen under. I over 10 minutter holdt de på mellom steinene før det var avgjort - begge kom fra det med livet i behold.

Like bra har det ikke gått for krykkja på de neste bildene. Kanskje har den vært i kamp, kanskje har den kollidert med noe. Vingen var i alle fall brekt og blodig på stakkaren som satt utsatt til i fjæra ved krykkjekolonien. Det var nok ingen håp for den...fortapt til bølgene i et frådende hav.

Det er heldigvis ikke ofte man kommer oppi slike triste situasjoner. Tanken om å hjelpe den streifa meg såvidt. Men jeg synes det er riktig å la naturen gå sin gang. Dessuten ville det vært risikabelt for meg å gå over det glatte berget, for ikke å glemme bølgene. Så, over til noen litt hyggeligere bilder som en avslutning.