India dag 18 – Et gløtt av Himalaya

Dette var en dag vi hadde sett frem til begge to. Vi hadde nemlig blitt fortalt at utsikten mot Himalaya kunne være ganske flott. Vi stod derfor opp ekstra tidlig slik at vi kunne være på plass når sola stod opp. Heldigvis var det ikke tåke, men passe disig slik at det ble et flott skue mot fjelltoppene på opp mot 8 kilometers høyde! Rett og slett FANTASTISK!

Morgenglød over Himalaya

Høyeste fjelltopp på bildet er Nanda Devi, Indias nest høyeste fjell og det 23. høyeste i verden. Det rager 7816 meter over havet. Avstanden til fjellet er 12 mil fra utkikkspunktet.

Bildet over er et utsnitt av et mer sammensatt panorama. Her kan du se resten: http://www.media.naturgalleriet.no/flashpanorama/himalaya_panorama.swf

Nanda Kot (6861 moh.)

Etter en liten time var det flotte lyset borte og neste stopp på programmet var å finne nye himalaya-fugler. Vi hadde som mål å se flere gribber her oppe i fjellene, og kanskje får dem på fotohold. Guiden vår, CB, visste om en bra plass der vi kunne komme nært. Vi så ingen gribber da vi kom fram og ble litt skuffet. Var det for kaldt for å seile eller var de kanskje samlet rundt et kadaver en plass? Gudene vet, men CB foreslo at vi skulle legge ut noe av den medbrakte “frokosten”, det var jo ikke noe å samle på uansett. Han mente egg og loff kunne lokke til seg gribbene noe jeg hadde NULL tro på. Særlig ikke siden vi satt helt åpent og like ved åta. Men der tok jeg rimelig feil, heldigvis!

Først så vi 1 gribb i det fjerne, så 2, så 10 og etter hvert var det minst 20 himalayagribber som skrudde seg oppover på stive vinger! Etter kort tid var de like rundt oss på alle kanter, noen svært nært for å sjekke ut frokosten. De var ENORME, de største himalayagribbene har et vingespenn på over 3 meter og er blant verdens største flyvende fugler. Men ingen turte å lande, kanskje var ikke de heller særlig gira på vegetarmat, vi hadde noe felles der :O) Det kom også en annen gribb-art forbi, nemlig lammegribb! Denne var en del mindre, men likevel diger og en skikkelig tøffing.

Ung himalayagribb

Lammegribb

Det var spesielt å se hvordan jordbruket la sitt preg på landskapet med små husklynger og landsbyer på steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu. I mangel på flatmark ble avlingen dyrka i planerte utspring i fjellsida, så ut som digre trapper på avstand.

Som vanlig ellers i India er det kvinnene man ser arbeide ute på markene. De ser imidlertid ikke ut til å mistrives med det.

Vi bestemte oss for at vi ville prøve å få tak i litt kjøttåte til neste dag i håp om at gribbene ville lande. Det skulle vise seg å bli en komplisert affære. Denne dagen feiret nemlig Inderne den årlige hellige festivalen “Holi”. Da blir de litt “smågal” og smører hverandre inn med maling i sterke farger og i noen tilfeller også avføring fra det ene og det andre. Vi ble derfor frarådet/nektet å dra inn til landsbyen Nanital for å kjøpe kjøtt (som forøvrig var vanskelig å få tak i denne dagen). Men vi fikk guiden og en venn til å kjøre, og de kom tilbake med en del av ei geit.

Senere på kvelden ble vi invitert hjem til en familie som CB kjente. Dette var ikke hvilken som helst familie heller. Hele 35 personer med gammel og ung bodde i kriker og kroker dette lille murhuset! Det var 6 brødre med sine 6 koner og alle sine unger, samt bestemor. Vi fikk se hvordan de laget mat og vi fikk middag på ekte Indisk vis i form av djævelsk sterkt geitekjøtt og en type indisk brød (roti). Men det var veldig veldig godt selv om det reiv kraftig i halsen, vi hadde heldigvis med vann. Dette besøket var ikke noe organisert turoperatørgreier og ble et utrolig flott minne fra denne turen. Faktisk et av høydepunktene for min del.

Her bakes det "roti", en type indisk brød.

Familiens 35. tilskudd vises fram

En del av familien på 35. Jonathan i forkant. Vi ble alle malt med grønn maling som en slags velkomst på denne festivaldagen, "Holi".

Djævelsk stærkt geitekjøtt!