India dag 19 – i gribbenes rike

Så var siste dag på vår lange reise kommet. I dag skulle vi forsøke oss på gribbefoto igjen, denne gangen med en liten geiteskank som åte. Vi dro tilbake til samme plass som dagen før, og festet kjøttet på et lite utspring i fjellet. Endelig kom plaststripsene jeg drassa med fra Norge til sin rett! Så var det bare å vente.

Kråkefuglene satte stor pris på vår kjøttbuffet og forsynte seg av "løsmassene"

På samme måte som dagen før kom gribbeflokken etter en stund. Flere og flere sirklet seg opp i høyden. Omtrent like mange som dagen før. Men i dag var de betydelig mer interessert og ved et par anledninger gikk de inn for landing på åta, men de landet aldri helt. De var kresne disse gribbene, det skal de ha.

Voksen himalayagribb

Airbus A380 inn for landing på åta...men nei...ikke i dag

Så da ble det ikke bilder av slossende gribber denne gangen, og vi fikk nøye oss med blåhvit himmel eller disig, gusjegrågrønn bakgrunn for motivene våre. ALT kunne jo ikke gå som planlagt heller, fikk være måte på. Jeg tror vi må fleske til med litt mer kjøtt neste gang selv om det følets litt rart å sløse bort menneskemat i et fattig land på den måten. Det kom et par andre rovfugler forbi også, en våk og en vandrefalk. Vi syntes også det var greit at lammegribben kom forbi på en kort visitt.

Airbus A380 vs Twin Otter (kråke)

Lammegribb!

Våk på visitt, kråkene er ikke så happy for det

Vandrefalk

Etter at vi og kråkene var forsynt bar det tilbake til vegetarmat-overnattingsplassen for en liten “matbit” før vi pakket sammen og begynte på den lange kjøreturen tilbake til flyplassen i New Delhi.

Vi hadde hatt noen uforglemmelige uker i India hvor alt gikk som planlagt. Vi hadde fått de møtene med tiger som vi hadde drømt om, sett et kobbel av fugler og andre dyr, opplevd en kultur fjern fra vår og møtt mange fantastiske mennesker, fattige som rike. Jeg kan virkelig anbefale en reise til dette Jeg føler det er på plass å avslutte med et bilde av en av turens hovedattraksjoner, den utrydningstruede pusekatten.

SAVE THE TIGER!!!

India dag 18 – Et gløtt av Himalaya

Dette var en dag vi hadde sett frem til begge to. Vi hadde nemlig blitt fortalt at utsikten mot Himalaya kunne være ganske flott. Vi stod derfor opp ekstra tidlig slik at vi kunne være på plass når sola stod opp. Heldigvis var det ikke tåke, men passe disig slik at det ble et flott skue mot fjelltoppene på opp mot 8 kilometers høyde! Rett og slett FANTASTISK!

Morgenglød over Himalaya

Høyeste fjelltopp på bildet er Nanda Devi, Indias nest høyeste fjell og det 23. høyeste i verden. Det rager 7816 meter over havet. Avstanden til fjellet er 12 mil fra utkikkspunktet.

Bildet over er et utsnitt av et mer sammensatt panorama. Her kan du se resten: http://www.media.naturgalleriet.no/flashpanorama/himalaya_panorama.swf

Nanda Kot (6861 moh.)

Etter en liten time var det flotte lyset borte og neste stopp på programmet var å finne nye himalaya-fugler. Vi hadde som mål å se flere gribber her oppe i fjellene, og kanskje får dem på fotohold. Guiden vår, CB, visste om en bra plass der vi kunne komme nært. Vi så ingen gribber da vi kom fram og ble litt skuffet. Var det for kaldt for å seile eller var de kanskje samlet rundt et kadaver en plass? Gudene vet, men CB foreslo at vi skulle legge ut noe av den medbrakte “frokosten”, det var jo ikke noe å samle på uansett. Han mente egg og loff kunne lokke til seg gribbene noe jeg hadde NULL tro på. Særlig ikke siden vi satt helt åpent og like ved åta. Men der tok jeg rimelig feil, heldigvis!

Først så vi 1 gribb i det fjerne, så 2, så 10 og etter hvert var det minst 20 himalayagribber som skrudde seg oppover på stive vinger! Etter kort tid var de like rundt oss på alle kanter, noen svært nært for å sjekke ut frokosten. De var ENORME, de største himalayagribbene har et vingespenn på over 3 meter og er blant verdens største flyvende fugler. Men ingen turte å lande, kanskje var ikke de heller særlig gira på vegetarmat, vi hadde noe felles der :O) Det kom også en annen gribb-art forbi, nemlig lammegribb! Denne var en del mindre, men likevel diger og en skikkelig tøffing.

Ung himalayagribb

Lammegribb

Det var spesielt å se hvordan jordbruket la sitt preg på landskapet med små husklynger og landsbyer på steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu. I mangel på flatmark ble avlingen dyrka i planerte utspring i fjellsida, så ut som digre trapper på avstand.

Som vanlig ellers i India er det kvinnene man ser arbeide ute på markene. De ser imidlertid ikke ut til å mistrives med det.

Vi bestemte oss for at vi ville prøve å få tak i litt kjøttåte til neste dag i håp om at gribbene ville lande. Det skulle vise seg å bli en komplisert affære. Denne dagen feiret nemlig Inderne den årlige hellige festivalen “Holi”. Da blir de litt “smågal” og smører hverandre inn med maling i sterke farger og i noen tilfeller også avføring fra det ene og det andre. Vi ble derfor frarådet/nektet å dra inn til landsbyen Nanital for å kjøpe kjøtt (som forøvrig var vanskelig å få tak i denne dagen). Men vi fikk guiden og en venn til å kjøre, og de kom tilbake med en del av ei geit.

Senere på kvelden ble vi invitert hjem til en familie som CB kjente. Dette var ikke hvilken som helst familie heller. Hele 35 personer med gammel og ung bodde i kriker og kroker dette lille murhuset! Det var 6 brødre med sine 6 koner og alle sine unger, samt bestemor. Vi fikk se hvordan de laget mat og vi fikk middag på ekte Indisk vis i form av djævelsk sterkt geitekjøtt og en type indisk brød (roti). Men det var veldig veldig godt selv om det reiv kraftig i halsen, vi hadde heldigvis med vann. Dette besøket var ikke noe organisert turoperatørgreier og ble et utrolig flott minne fra denne turen. Faktisk et av høydepunktene for min del.

Her bakes det "roti", en type indisk brød.

Familiens 35. tilskudd vises fram

En del av familien på 35. Jonathan i forkant. Vi ble alle malt med grønn maling som en slags velkomst på denne festivaldagen, "Holi".

Djævelsk stærkt geitekjøtt!

India dag 17 – opp i høyden

Dag 17 startet litt som dag 16, med turer langs elver og bekkedrag. Fikk noen brukbare artsbilder av kaskadeisfugl blant annet. I noen mørke bekkedaler fant vi en litt spesiell, men sky art, en såkalt flekkløftstjert (Spotted Forktail).

Kaskadeisfugl og vanlig isfugl i bakgrunnen

Flekkløftstjert...litt av et navn...

Ved den ene elva var ble jeg oppsøkt av et nygift par som ville li tatt bilde av, sammen med meg. Da var det bare å gi kamerat til guiden å la det stå til.  Jeg ser ut som en idiot på bildet så det lar vi ligge.

Nygift og nyskjerrig

Mye av dagen gikk til transport opp til Pangot som er en bitteliten landsby med ca 150 innbyggere på 2000 meters høyde. Ikke veldig høyt altså, men høyt nok til å se en del himalaya-arter. Det ble en spennede kjøreopplevelse også denne gangen med svingete veier oppover stupbratte fjell, med og uten autovern.

Oppe i Pangot ble vi inlosjert på en helt grei plass sånn materielt sett. Men det kjipe var at vertskapet KUN serverte vegetarmat. Til nå hadde vi spist kylling omtrent daglig og den ble dypt savnet de to dagene vi var der. Det var ikke mulig å få tak i mat andre steder heller, men vi overlevde og hadde det ellers topp.

På tur opp til Pangot ble vi nesten "overfalt" i bilen av folk som ville ta oss med på ridetur opp til et fjell...

Langnebbtrost (Long-billed trush), en ornitologisk lekkerbisken

Hvitstrupelattertrost (white-thorated laughingtrush)

India dag 16 – Corbett (Kumeria)

Så var vi kommet til den 17. mars og min fødselsdag. Det ble en rolig dag med fotografering av fugler langs elver og i skogen. Det ble ikke så veldig utbytterikt med tanke på bilder, men fint likevel. Vi overnattet nok en gang i luksuriøse omgivelser og spiste god mat og drikke. De hadde til og med Carlsberg øl der!

Orienthornfugl

Kaskadeisfugl

Himalayaparakitt

Flotte omgivelser

India dag 15 - Corbett nasjonalpark

Den siste dagen i Corbett ble ikke like begivenhetsrik som dagen før, men vi fikk noen artige opplevelser likevel. Den ene episoden var da Jonathan hadde forlatt fotobagen OG kameraet i bilen. Det hadde selvfølgelig de lokale ape-bandittene (rhesusaper) fått med seg, og en av rakkerne åpnet glidelås på glidelås på jakt etter mat! En smått desperat Jonathan visste ikke hva han skulle gjøre for å få vekk apen, for den var uberegnelig og kunne fort skade han. Heldigvis fikk vi hjelp fra noen andre til å jage den vekk, og heldig vis tok den ikke med seg kameraet hans – den kunne den fort ha gjort!

De er ikke altid så snille med hverandre disse apene

Selv om apene var veldig fotogene ble det noen andre "keepers" også...måtte jo ha flere bilder av hærfuglen

Søppel er et stort problem i India. Også rundt forest lodgen i Dhikala var det en del søppel...

Munkegribb - denne fuglen regnes som verdens største "ekte rovfugl" og har et vingespenn på opptil 3,10 meter og veie opp mot 14 kilo!

Brunfiskeugle var en av artene vi håpte å få se i Corbett. Her er den :)

Den andre komiske opplevelsen opplevde vi på tur ut av parken – da streiket nemlig jeepen så det sang...langt uti gokk. Jeg vet ikke hva som var galt, men gamlefar som var sjåfør hadde tydeligvis vært borti problemet før, han visste råd. Løsningen var å ruse motoren noe innst inni helv.... for så å slippe clutsjen saaaakte ut :o) Så kunne vi kjøre noen hundre meter før doningen på ny daua. Det var vanskelig å la være å le for å si det sånn, se videoen så skjønner du. Vel vel, vi kom oss frem med et nødskrik til slutt :O)