India dag 10 - Keoladeo Nasjonalpark

(PS: alle bildene er etterbehandlet på laptop med dårlig skjerm…)

Etter en søvnløs natt klarte vi å komme oss av toget i Agra kl 04, noenlunde i tide. Et spenningsmoment var jo det å komme seg av på rett stasjon. Ingen av oss kan hindi, det var natt og knallmørkt, og høyttaleranlegg hørte vi ingen ting til. Om det var et høyttaleranlegg der så virket det i alle fall ikke, og hadde det virket så hadde vi garantert ikke forstått et kvekk. Men vi spurte en kar og fikk vite at vi var fremme.

Når vi steg ut av toget ble vi møtt av “CB”, guiden som var med oss den første dagen i New Delhi. Han skulle være sjåfør og guide resten av oppholdet i India. CB snakket veldig bra engelsk og var i tillegg en usedvanlig hyggelig fyr, så vi var glade for å ha han med oss. Fra Agra kjørte vil til Bharatpur for å tilbringe en hel dag i Keoladeo National Park. Parken regnes som ett av de beste reservatene for våtmarksfugl på jordkloden og er et eldorado for fuglefotografer.

Vi var tidlig ute, men vi fikk sjekket inn etter å ha vekket resepsjonisten som lå og sov på gulvet i hotellet ”The birders in”, en helt grei plass. Det ble en meget kort hvil på senga før vi dro ut i parken. Med oss fikk vi en meget entusiastisk lokal guide og en nesten like entusiastisk rickshaw (en med sykkelvogn som kjørte rundt på fotoutstyr (og oss…etter hvert)). Begge hadde jobbet i parken i årevis og kunne det meste om alt som levde der.

Det er nesten vanskelig å la være å fotografere beryllbieter, utrolig flott fugl

Det meste av dagen gikk vi til fots langs veier og stier, det var lett å ta seg frem. Så var det bare å suge til seg inntrykkene å prøve å lagre noen på minnekortene. Vi var ikke på et optimalt tidspunkt med tanke på antall fugler. Fugletrekket var mer eller mindre over (oktober-februar) og for stedfaste fugler er det best fra august-november. Det var også lite vann igjen, men vi hadde en topp dag og så mange fugler og dyr. Vi skulle helst brukt et par dager til der.

Den indiske påfuglen er diger og veldig flott, også i lufta. De flyr sjelden langt, tar som regel beina fatt dersom man kommer for nært.

Halsbåndparakitt (Rose-ringed Parakeet) - Denne arten er en vanlig burfugl, men har store levedyktige bestander blant annet i India. Opprinnelig innført fra Sør-Amerika (kilde: Wikipedia)

Purpursolfugl (Purple Sunbird)

En del av nasjonalparken bestod av flott skog. Her ser vi guiden vår samt Jonathan i det fjerne...

Indiahornfugl (Indian Gray Hornbill) - den vanligste hornfuglarten i landet.

Guiden spurte om vi hadde lyst til å se pytonslange...tja, hvorfor ikke?

HEY! What's up man!? Pagodestær  (Brahminy starling) – en av de stiligste fuglene i Keoladeo

Orientskjæreskvett – Oriental Magpie-Robin



Beltestork (Painted Stork) – en stor koloni av denne arten hekket i parken. Da vi var der var ungene store og tigget iherdig etter fisk fra mor og far. Utrolig artig å se på den ustoppelige tiggingen.



Beinløse hegrer eller? Et lag av planter skjuler vannspeilet

Skilpadde

Sarustrane (Sarus Crane) – Dette er den høyeste fuglen i verden som kan fly! Den kan bli ca 2 meter høy.

Egretthegre (Greater Egret)

Halsbåndugle – Collared Scops-Owl

Nilgai antilope – Den største asiatiske antilope-arten

Kastanjeisfugl (White-throated Kingfisher)

Northern Palm Squirrel – Disse små sjarmørene spiste velvillig fra hånda. Skikkelig søte :O) Nesten så man fikk lyst til å ta med en hjem - men bare nesten

Gullsjakal (Jackal)

Nordlys i norr!

 I går tikket det inn en sms fra min svenske venn Fredrik Broms, "nordlys i norr!" stod det. Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg ut denen kvelden, og nordlysmeldingen var ikke helt god mente jeg. Men, siden det var "nordlys i norr" så var det bare å hive på seg så mange filler som mulig og komme seg ut - for nordlys var det.

Det å finne en spennende forgrunn i nordlysbildene er en utfordring. Jeg hadde fått for meg at nordlys og reinsdyr måtte være en interessant kombinasjon å prøve ut. Jeg har aldri sett et nordlysbilde med rudolf himself som modell. Det var en flokk med reinsyr på et jorde ved Kvaløysletta tidligere på dagen, så jeg dro dit. Med en lyskaster i bilen lyste jeg over jordene og så sikkert ultrasmart ut for forbipasserende.

Vel, jeg fant flokken og lusket meg forsiktig nedover mot gjengen i mørket. Da jeg var noen titalls meter fra var intimsfæren nådd, og de flyttet seg noen meter lenger bort. Jeg måtte derfor drive en VISS psykologisk tilnærming for å komme på hold med vidvinkelen - meter for meter, bilde for bilde! Kryping var tingen, og roooooolige bevegelser. Jeg er glad det var mørkt - hadde noen sett meg krype som en annen idiot nede på det jordet så...ja du ser det for deg ikke sant? :O)

Etter over en time med kryping og fotografering var jeg på ca 5 meters hold fra den ene storbukken - jeg var nærmest akseptert som et fullværdig medlem av reinsflokken! Grynt grynt! Det var bare horna som mangla...og pelsen, den skulle jeg gjerne hatt for det ble jæ.... kaldt, særlig på knærne som jeg lurte på om hadde fått frostskader. Det ble ganske dafft nordlys etterhvert, men det ble noen bilder. Får prøve igjen en annen gang. Det går sikkert mye lettere nå som jeg er en av dem!

P.S. Rudolf er IKKE rød på nesen