Viser innlegg med etiketten svalbard. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten svalbard. Vis alle innlegg
torsdag 27. februar 2014
Om en bitte liten isbjøn
For noen år siden var jeg på en rundtur på Svalbard sammen med noen venner. Langt nord på svalbard hadde det rekt i land en død finnhval, og her samlet det seg mange isbjørner for å spise på kjøttrestene. Flere av binnene hadde med seg sine små hjerteknusere, og det var fantastisk å se på samspillet mellom dem. Noen av bildene fra møte med bjørnene har jeg nå satt sammen til en liten bildefortelling. Tusen takk til musikeren Maria Baaring som har komponert og spillt inn musikken. Håper den faller i smak. Ses best i full HD med lyd på!
fredag 8. mars 2013
Ukens bilde - uke 10
-2.jpg) |
| En spesiell dame til ære for alle damene på kvinnedagen. Bildet viser en polarsvømmesnipe hunn, en fugleart som har et omvendt kjønnsrollemønster. Hos denne arten er det damene som har den flotteste fjærdrakten og det er de som sloss om mennenes gunst. Når eggene er lagt, overlater de ruging og ungepass til hannfuglene. |
søndag 11. november 2012
tirsdag 11. september 2012
Høyt over arktis
Det er ingen hemmelighet at jeg er fascinert av det arktiske landskapet på Svalbard. Hver gang jeg flyr hit er jeg alltid på hugget med å booke en bra vindusplass i håp om at det skal være skyfritt over Svalbard. Jeg velger alltid høyre side lengst mulig bak på tur nord, og venstre side på tur sør. Da kommer man lengst mulig vekk fra vingen.
På årets tur var jeg heldig, nesten ingen skyer på noen av turene over Svalbard. Supert! Å fotografere gjennom flyvindu byr dog på noen utfordringer, det er ikke snakk om optisk perfekt glass akkurat. Skitne og gjerne med store riper, grellt fargestikk kan det også være. Man får bare gjøre det beste ut av det, det er ikke så mange andre alternativer dersom man vil fotografere Svalbard fra 10 000 fot. Etter en god del fikling i etterbehandlinga er jeg likevel positivt overrasket over sluttresultatene fra årets tur.
På årets tur var jeg heldig, nesten ingen skyer på noen av turene over Svalbard. Supert! Å fotografere gjennom flyvindu byr dog på noen utfordringer, det er ikke snakk om optisk perfekt glass akkurat. Skitne og gjerne med store riper, grellt fargestikk kan det også være. Man får bare gjøre det beste ut av det, det er ikke så mange andre alternativer dersom man vil fotografere Svalbard fra 10 000 fot. Etter en god del fikling i etterbehandlinga er jeg likevel positivt overrasket over sluttresultatene fra årets tur.
 |
| Van Mijenfjorden |
 |
| Sørkapp land |
torsdag 26. juli 2012
tirsdag 17. juli 2012
Ukens bilde - uke 29
 |
| Dette er den eneste isbjørnen vi fikk se på min siste tur til Svalbard. Men så var vi ikke spesielt på jakt etter isbjørn heller da. |
torsdag 12. juli 2012
Ukens bilde - uke 28
 |
| Ismåken er Svalbards "fredsdue", kritt hvit som den er. Her foran blåis ved Magdalenafjorden. |
fredag 6. juli 2012
Ukens bilde - uke 27
 |
| Ukens bilde er fra trekantdrama jeg var vitne til på Svalbard nylig. De 2 hannene øverst fotfulgte hunnen kontinuerlig i nesten 1,5 timer i håp om å få pare seg. Det fikk de, opptil flere ganger. Det virket som om hunnen gjorde seg kostbar og testet de to, for å se hvem som skulle få befrukte eggene. Finaleparinga skjedde halvveis under vann, bilder av det kommer etter hvert ;) |
torsdag 28. juni 2012
Ukens bilde - uke 26
 |
| Da var vi kommet halvveis i året - faktisk! Tiden flyr ALTFOR fort! Ukens bilde er fra årets Svalbardtur. En av fugleverdenens smekreste fugler har sommer nesten hele året. Når det er vinter i nord, er den på sommerferie i sørishavet. Og når det er sommer i nord, er den jaggu meg på sommerferie her også! Studier har vist at den flyr 70 000 km hvert år! Dette bildet er fra Magdalenafjorden, Waggonwaybreen i bakgrunnen. |
torsdag 21. juni 2012
Ukens bilde - uke 25
 |
| Polarrev ved Longyearbyen. Noen rester etter vinterpelsen er det fremdeles. Legg merke til hvor lang vinterpelsen er i forhold til sommerpelsen! Det trengs isolasjon når vinterstormen herjer på 78 grader nord! |
tirsdag 20. juli 2010
Matorgie og slaraffenliv på Svalbard!
Da har jeg endelig fått gått igjennom bildematerialet fra min lille ekspedisjon til Svalbard. Planen var å tilbringe 2 dager i Longyearbyen før jeg fortsatte på en 10-dagers ekspedisjon til nordsiden av Svalbard med båten ”Ulla Rinman”. Den 1. juli forlot jeg et kjølig og overskyet Tromsø. Jeg hadde sikret meg vinusplass på høyre side lengst bak i flyet i håp om at det svalbardske landskapet skulle åpenbare seg, værmeldinga var god!
Allerede da vi steg over skyene i Tromsø viste et tøft landskap seg med fjelltopper som akkurat stakk over skydekket. Klikk på bildene for å se større versjon.
Da flykapteinen opplyste om at vi passerte Bjørnøya fikk jeg øye på dette ”stormøyet”...mine tanker gikk da til min venn Magnus som skulle tilbringe et par måneder på Bjørnøya...under skydekket.
Skyene varte helt til vi ankom Svalbard. Der åpenbarte det spesielle fjellandskapet seg og jeg fikk bildene jeg ønsket meg. Prøvde meg faktisk på et panoramabilde gjennom det halvskitne flyvinduet med ditto fargestikk. Klikk på bildet under og naviger i flash-panoramaet med mus/tastatur. Rull med musa for å zoome eller klikk på +/- knappene. Du har trolig allerede installert en flash-player på datamaskinen, hvis ikke laster du den ned gratis her. Jeg har laget flere slike bilder fra Svalbard, det kan ta noen sekunder å laste noen av de så vær bittelitt tålmodig. Særlig dersom du bruker Internet explorer kan det virke tregt.
Vel fremme på Svalbard var neste stopp Spitsbergen Guesthouse oppe i Nybyen. Her sjekket jeg kjapt inn og fikk leid meg en sykkel hos den hyggelige resepsjonisten på gjestehus 102 ved siden av. Kjekt med sykkel dersom man vil komme seg litt rundt!
Jeg hadde flere planer for fotografering i Longyearbyen. Arktiske arter som polarsvømmesnipe, alkekonge og ismåke var noen av artene på programmet. Alkekongene hekker det ”millioner” av fjellene rundt Longyearbyen og nærmeste koloni var i rett ovenfor gjestehuset. Jeg gikk opp og hadde noen minnerike timer sammen med de lattermilde alkekongene. Når alkekongene lager lyd høres det nemlig ut som de hånflirer av deg...og kanskje var det akkurat de de gjorde. Utfordrende var det i alle fall å få bilder av de der de suste forbi.
Forsøkte meg også på en 360 graders panorama oppe i alkefjellet. Klikk på bildet.
Neste art på programmet var polarsvømmesnipa. Etter tips fra en finsk fotograf fant jeg en hunnfugl i en liten dam i Adventdalen. Utrolig fargerik og flott fugl!
På tur innover Adventdalen passerer man hundegårdene. Her har ærfuglene funnet det trygt å hekke, trolig fordi fjellreven holder avstand til hundene. Ca. 250 reir skal det ha vært i år og jeg kom akkurat i rett tid for klekking! Barnehage på barnehage passerte veien og jeg la merke til et artig fenomen – på Svalbard marsjerer ærfuglene i takt!
Selv om ærfuglene er trygge fra fjellreven var det andre som var sultne på egg og unger. Flere polarmåker satt tålmodig og ventet på en mulighet og jeg fikk med meg et par angrep. Også tyvjoen spankulerte omkring i kolonien men den hadde mindre hell.
Det ble også bilder av noen av de andre artene som er vanlig på Svalbard, fjæreplytt, myrsnipe og rødnebbterne. Fant en fin "eng" der fjæreplyttene gikk å beitet så fint blant fjellsmelle.
Den 3. juli møtte jeg den andre ekspedisjonsdeltageren (vi var bare 2 fotografer ja!) og vi var klare for ekspedisjon med ”Ulla Rinman”...trodde vi. Tekniske problemer med båten gjorde at turen ble utsatt til neste dag...og så til neste dag! Vi var begge utrolig frustrerte, nå var det bare 8 dager igjen og vi var usikre på hvordan dette skulle ende! Ventetida brukte vil til å farte rundt i leiebil på de totalt 50 km med vei som finnes rundt Longyearbyen.
Den største kolonien med alkekonge nær Longyearbyen ligger på tur inn mot Bjørndalen. Også her var det et utrolig liv med "myggsvermer" av alkekonger som fløy rundt og lo av oss. Også i selve Bjørndalen var det flott utsikt. Klikk på panoramabildene.
Vi kjørte også opp på fjellet mot Gruve 7 og EISCAT forskningsstasjon. Været var grått og trist så det ble ikke de helt store bildene denne dagen. Veien opp på fjellet var rimelig svingete og man fikk en fornemmelse av å kjøre ”Trollstigen”.
Den 5. juli kom vi oss endelig avgårde med båten! Første mål for turen var å besøke hvalrossene ved Poolepynten på Prins Karls Forland, ca 6 timer fra Longyearbyen. Det var en artig opplevelse å komme nært innpå disse enorme, stinkende, late, snørrende og fisende skapningene. Litt av et liv de har! Det ble heldigvis litt action også da 2 begynte å knuffe i vannkanten.
Vi fikk også vårt første møte med ”masseturismen” på svalbard idet en annen båt fullastet med franskemenn også besøkte hvalrossene. Vi var jo også en del av denne turismen men jeg hadde ikke forestillt meg at jeg skulle stå der sammen med 30 andre...Krykkja og rødnebbterna lurte nok også på hva alt oppstyret skyltes.
Neste mål var Sallyhavna langt nord på Svalbard. Ryktene sa at det skulle ligge en død hval her, og at det var observert hele 14 isbjørner her!!! Og sant nok, etter litt leting i tåka fant vi hvalen og flere isbjørner! Rått!!! Det som var igjen av den digre finnhvalen (?) lå under vann, så bjørnene var mest aktive når det var fjære.
Fra gummibåten kunne vi etter hvert fotografere og studere disse fantastisk sjarmerende skapningene på nært hold (under 15 meter vann imellom!). Dette var nesten for godt til å være sant! Du kan tro adrenalinet strømmet første gang vi nærmet oss verdens største landlevende rovdyr. Etter hvert ble jeg mer fortrolig med at det var hval som stod på menyen – ikke Andøyværinger. Bjørnene aksepterte vårt nærvær helt og holdent og det var ingen adferd som tydet på at vi var for nær, de kikket bare dumt på oss.
Vi tilbrakte totalt 3 dager med bjørnene og fikk sett spising, bading, ”slossing” og intriger fra i alt 9 ulike bjørner! Det beste av alt var kanskje at det var 2 bamsemødre med hver sitt lille sjarmtroll. Det var utrolig å se på samspillet mellom mor og unge. Ungen fulgte spent med fra land når mor var ute i vannet for å hente mat. De likte også å sitte trygt mellom beina på mor.
Den ene ungen var mye hvitere og mer bustete enn den andre. Jeg gav han navnet ”Buster” sånn helt for meg selv. En skikkelig tøffing!
En av ungbjørnene vi ble kjent med, ”Elvis”, var av den religiøse og feminine sorten. En bønn før måltidet og finpuss etterpå måtte til.
Den siste dagen vi var der dukket det en artig ungbjørn opp. Den fikk navnet ”Keir”, oppkallt etter skipper/maskinist ombord på båten vår, Keir Hardy. Skipperen var nemlig minst like svart i trynet (og ellers) da han forsøkte reparere den nedsotede oljefyren på båten.
Etter mange timer med bjørnene lærte vi at de har et visst rangsystem når det gjaldt tilgang til matfatet. Her måtte ungbjørnene pent vike for mødre med småbamser! Og gjorde de ikke det kunne det fort bli litt fresing. Keir var litt tøff i trynet en gang men fikk passet påskrevet av bamsemor som uheldigvis for bildets skyld var merket med satelittsender! Utrolig irriterende å få slike bilder "ødelagt" på den måten! I bakgrunnen studerer Elvis sitt eget speilbilde.
Når bjørnene ikke var aktive ved hvalen lå de for det meste og sov rundt omkring i terrenget. Og mens bjørnen sov, daffet vi rundt i gummibåten på jakt etter andre motiver. Det ble lite søvn på oss... Breen ved Sallyhavna var kanskje ikke den peneste, men på et tidspunkt lyste det opp rundt den og fine farger kom frem....
Isen som kalves fra breen havner etter hvert i sjøen og er fine sitteplasser for krykkjer. Bildet under er fra en dag med tett tåke. Hva krykkjene diskuterer vites ikke.
Jeg nevnte fjellreven tidligere. Helt til nå hadde vi ikke sett snurten av fjellrev men gjett hva som kom raskende under blåisen? Joda...der var den. Den kjente julesangen har fått en ny betydning for meg nå!
Ismåke var også en av artene jeg ønsket å få bilder av. Jeg hadde sett den et par ganger i Longyearbyen, men uten å få noen gode bilder. Den siste dagen dukket det opp en ismåke i Sallyhavna, også den var sulten på hval. Det samme gjaldt polarmåkene.
Den siste dagen i Sallyhavna kom det 2 nye bjørner svømmende over fjorden. Det var trolig mor med sin 1 år gamle unge. De lekte i sjøen og så ut til å ha det riktig så koselig. Vi var ombord på moderskipet da de kom så vi slengte litt bacon på stekepanna. Lukta av nystekt bacon gjorde bjørnemor nyskjerrig og hun kom relativt nær båten etter hvert.
Vi var selvsagt ikke de eneste som hadde hørt om hvalen og isbjørene. Neida, her dukket det opp den cruisebåten etter den andre og til tider var det faktisk køkjøring forbi bjørnene! Du kan si man føler seg heldig når man ser hvordan de store turistselskapene kjører rundt på turistene som sitter som stingsild i tønne! Vi var bare 2 og hadde gummibåten til fri disposisjon. Bildet under viser 8 båter fra "Polar star expeditions" med 12 personer i hver. Den svenske båtføreren lurte på hvem vi var som var her oppe med båt fra hans hjemsted, Halmstad. Disse ”sild i tønne-båtene” holdt heldigvis ikke ut så lenge. De hadde et spikret opplegg og kanskje var der en del finere fruer som skulle rekke sin 3-retters?
Et av hovedmålene for turen var å komme opp til pol-isen for å fotografere isbjørn der oppe. Vi måtte helt til 80.4 grader nord før vi kom til isen. Dessverre var det for mye sjø og for tettpakket is til at vi kunne gå inn i isen, så vi måtte snu. På tilbaketuren dro vi innom den spesielle øya "Moffen". Den ligger på 80 grader nord og her er det en stor hvalrosskoloni. Det er ikke lov å gå nærmere enn 300 meter fra øya men det ble noen bilder likevel.
Jeg hadde håpet å få se den sjeldne sabinemåken på svalbardturen, men det ble bare med en mulig observasjon utenfor Moffen. Men da jeg kom hjem en uke senere og skulle lage panoramabildet ovenfor, oppdaget jeg plutserlig en interessant fugl som satt på spissen, en sabinemåke! Du ser måken med svart hode ved hvalrossene ytters på spissen dersom du zoomer inn på panoramaet ovenfor.
Etter Moffen dro vi innover Woodfjorden. På tur innover Woodfjorden så jeg i det fjerne det jeg trodde var en sel og signaliserte til skipperen at vi måtte gå nærmere. Så snudde "selen" seg og to ører stakk ut! Isbjørn! Artig å møte sjefen sjøl på svøm midtfjords! Vi ville ikke skremme den unødig så vi holdt god avstand.
Polarlomviene som hekker i store antall på Svalbard holdt som regel god avstand fra båten. Et par ganger kom de imidlertid på skuddhold. Vågehval så vi også flere ganger.
Etter Woodfjorden kom vi til en fantastisk fjord som heter Liefdefjorden. Her var det flotte isbreer og landskap å fotografere. Fjellene minnet mye om det en finner i Vesterålen og Lofoten. Jeg laget noen panoramabilder ved blant annet Monacobreen, en isbre oppkalt etter Prins Albert I av Monaco som var på en ekspedisjon her i 1906.
Ved den ene breen var det en krykkjekoloni. Krykkjene brukte også kalvingsisen som sitteplass. Den blå isen ble en flott bakgrunn til krykkjene.
Det ble også en fjelltur i Liefdefjorden, der møtte vi både svalbardrein og tyvjo. Tyvjoen hadde unger i nærheten og gjorde sitt ypperste for å lede oss vekk ved å spille skadet.
Etter 2 overnattinger i Liefdefjorden tok vi turen innom bjørnene i Sallyhavna før vi satte kursen mot Longyearbyen igjen. Svalbardturen ble et eventyr uten sidestykke og jeg sitter igjen med mange flotte minner.
Så får vi bare håpe at våre bjørnevenner og de andre polboerne ”står han av” når det gjelder klimaendring og smelting av isen som de er så avhengige av – det har aldri tidligere vært registrertmindre is enn i år!
Allerede da vi steg over skyene i Tromsø viste et tøft landskap seg med fjelltopper som akkurat stakk over skydekket. Klikk på bildene for å se større versjon.
 |
| Flott landskap over skyene på yttersida av Troms |
Da flykapteinen opplyste om at vi passerte Bjørnøya fikk jeg øye på dette ”stormøyet”...mine tanker gikk da til min venn Magnus som skulle tilbringe et par måneder på Bjørnøya...under skydekket.
Skyene varte helt til vi ankom Svalbard. Der åpenbarte det spesielle fjellandskapet seg og jeg fikk bildene jeg ønsket meg. Prøvde meg faktisk på et panoramabilde gjennom det halvskitne flyvinduet med ditto fargestikk. Klikk på bildet under og naviger i flash-panoramaet med mus/tastatur. Rull med musa for å zoome eller klikk på +/- knappene. Du har trolig allerede installert en flash-player på datamaskinen, hvis ikke laster du den ned gratis her. Jeg har laget flere slike bilder fra Svalbard, det kan ta noen sekunder å laste noen av de så vær bittelitt tålmodig. Særlig dersom du bruker Internet explorer kan det virke tregt.
Vel fremme på Svalbard var neste stopp Spitsbergen Guesthouse oppe i Nybyen. Her sjekket jeg kjapt inn og fikk leid meg en sykkel hos den hyggelige resepsjonisten på gjestehus 102 ved siden av. Kjekt med sykkel dersom man vil komme seg litt rundt!
Jeg hadde flere planer for fotografering i Longyearbyen. Arktiske arter som polarsvømmesnipe, alkekonge og ismåke var noen av artene på programmet. Alkekongene hekker det ”millioner” av fjellene rundt Longyearbyen og nærmeste koloni var i rett ovenfor gjestehuset. Jeg gikk opp og hadde noen minnerike timer sammen med de lattermilde alkekongene. Når alkekongene lager lyd høres det nemlig ut som de hånflirer av deg...og kanskje var det akkurat de de gjorde. Utfordrende var det i alle fall å få bilder av de der de suste forbi.
 |
| Alkekongene suste forbi i høy fart! |
Forsøkte meg også på en 360 graders panorama oppe i alkefjellet. Klikk på bildet.
 |
| Panorama fra fjellet over Nybyen der gjestehusene ligger. |
Neste art på programmet var polarsvømmesnipa. Etter tips fra en finsk fotograf fant jeg en hunnfugl i en liten dam i Adventdalen. Utrolig fargerik og flott fugl!
På tur innover Adventdalen passerer man hundegårdene. Her har ærfuglene funnet det trygt å hekke, trolig fordi fjellreven holder avstand til hundene. Ca. 250 reir skal det ha vært i år og jeg kom akkurat i rett tid for klekking! Barnehage på barnehage passerte veien og jeg la merke til et artig fenomen – på Svalbard marsjerer ærfuglene i takt!
 |
| Kom igjen dere, nå marsjerer vi pent foran fotografen! VENSTRE! VENSTRE! VENSTRE! |
Selv om ærfuglene er trygge fra fjellreven var det andre som var sultne på egg og unger. Flere polarmåker satt tålmodig og ventet på en mulighet og jeg fikk med meg et par angrep. Også tyvjoen spankulerte omkring i kolonien men den hadde mindre hell.
Det ble også bilder av noen av de andre artene som er vanlig på Svalbard, fjæreplytt, myrsnipe og rødnebbterne. Fant en fin "eng" der fjæreplyttene gikk å beitet så fint blant fjellsmelle.
 |
| Fjæreplytt og fjellsmelle |
 |
| Myrsnipe |
 |
| Rødnebbterne |
Den 3. juli møtte jeg den andre ekspedisjonsdeltageren (vi var bare 2 fotografer ja!) og vi var klare for ekspedisjon med ”Ulla Rinman”...trodde vi. Tekniske problemer med båten gjorde at turen ble utsatt til neste dag...og så til neste dag! Vi var begge utrolig frustrerte, nå var det bare 8 dager igjen og vi var usikre på hvordan dette skulle ende! Ventetida brukte vil til å farte rundt i leiebil på de totalt 50 km med vei som finnes rundt Longyearbyen.
Den største kolonien med alkekonge nær Longyearbyen ligger på tur inn mot Bjørndalen. Også her var det et utrolig liv med "myggsvermer" av alkekonger som fløy rundt og lo av oss. Også i selve Bjørndalen var det flott utsikt. Klikk på panoramabildene.
 |
| Panorama fra alkekongefjellet ved Bjørndalen |
 |
| 360 graders panorama fra Bjørndalen |
Vi kjørte også opp på fjellet mot Gruve 7 og EISCAT forskningsstasjon. Været var grått og trist så det ble ikke de helt store bildene denne dagen. Veien opp på fjellet var rimelig svingete og man fikk en fornemmelse av å kjøre ”Trollstigen”.
 |
| Utsikt over Adventdalen |
Den 5. juli kom vi oss endelig avgårde med båten! Første mål for turen var å besøke hvalrossene ved Poolepynten på Prins Karls Forland, ca 6 timer fra Longyearbyen. Det var en artig opplevelse å komme nært innpå disse enorme, stinkende, late, snørrende og fisende skapningene. Litt av et liv de har! Det ble heldigvis litt action også da 2 begynte å knuffe i vannkanten.
 |
| Ensom Hvalross ved Poolepynten |
 |
| Slaraffenliv |
 |
| En tur til tannlegen kanskje? |
 |
| Gjesp! Det er slitsomt å ligge å late seg på stranda hele dagen... |
 |
| Meg og hvalrossene :o) Dæven førr ei lokt! Foto: Jonathan Björklund |
Vi fikk også vårt første møte med ”masseturismen” på svalbard idet en annen båt fullastet med franskemenn også besøkte hvalrossene. Vi var jo også en del av denne turismen men jeg hadde ikke forestillt meg at jeg skulle stå der sammen med 30 andre...Krykkja og rødnebbterna lurte nok også på hva alt oppstyret skyltes.
 |
| Kittivææ kittivææ, ka farsken trur du di glor på? |
Neste mål var Sallyhavna langt nord på Svalbard. Ryktene sa at det skulle ligge en død hval her, og at det var observert hele 14 isbjørner her!!! Og sant nok, etter litt leting i tåka fant vi hvalen og flere isbjørner! Rått!!! Det som var igjen av den digre finnhvalen (?) lå under vann, så bjørnene var mest aktive når det var fjære.
 |
| Trolig var det en finnhval som hadde strandet flere måneder tidligere |
Fra gummibåten kunne vi etter hvert fotografere og studere disse fantastisk sjarmerende skapningene på nært hold (under 15 meter vann imellom!). Dette var nesten for godt til å være sant! Du kan tro adrenalinet strømmet første gang vi nærmet oss verdens største landlevende rovdyr. Etter hvert ble jeg mer fortrolig med at det var hval som stod på menyen – ikke Andøyværinger. Bjørnene aksepterte vårt nærvær helt og holdent og det var ingen adferd som tydet på at vi var for nær, de kikket bare dumt på oss.
Vi tilbrakte totalt 3 dager med bjørnene og fikk sett spising, bading, ”slossing” og intriger fra i alt 9 ulike bjørner! Det beste av alt var kanskje at det var 2 bamsemødre med hver sitt lille sjarmtroll. Det var utrolig å se på samspillet mellom mor og unge. Ungen fulgte spent med fra land når mor var ute i vannet for å hente mat. De likte også å sitte trygt mellom beina på mor.
 |
| Mor og barn på tur ned til matfatet |
 |
| Det måtte svømmes for å komme ut til hvalen |
 |
| Mini følger spent med fra land |
 |
| Litt vannakrobatikk en tidlig morgen |
 | ||
| Dykkende bamse hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få se...eller fotografere! Dette er ett av mine favorittbilder fra turen. |
 |
| Mini følger spent med når mor tilbereder maten |
 |
| Bamsekos |
 |
| En liten lur på mammas labb etter en slitsom dag i fjæra |
Den ene ungen var mye hvitere og mer bustete enn den andre. Jeg gav han navnet ”Buster” sånn helt for meg selv. En skikkelig tøffing!
En av ungbjørnene vi ble kjent med, ”Elvis”, var av den religiøse og feminine sorten. En bønn før måltidet og finpuss etterpå måtte til.
 |
| Amen! |
 |
| Spaghetti, I like! |
 |
| Etter et måltid er det godt med litt (salt)vann |
Den siste dagen vi var der dukket det en artig ungbjørn opp. Den fikk navnet ”Keir”, oppkallt etter skipper/maskinist ombord på båten vår, Keir Hardy. Skipperen var nemlig minst like svart i trynet (og ellers) da han forsøkte reparere den nedsotede oljefyren på båten.
Etter mange timer med bjørnene lærte vi at de har et visst rangsystem når det gjaldt tilgang til matfatet. Her måtte ungbjørnene pent vike for mødre med småbamser! Og gjorde de ikke det kunne det fort bli litt fresing. Keir var litt tøff i trynet en gang men fikk passet påskrevet av bamsemor som uheldigvis for bildets skyld var merket med satelittsender! Utrolig irriterende å få slike bilder "ødelagt" på den måten! I bakgrunnen studerer Elvis sitt eget speilbilde.
Når bjørnene ikke var aktive ved hvalen lå de for det meste og sov rundt omkring i terrenget. Og mens bjørnen sov, daffet vi rundt i gummibåten på jakt etter andre motiver. Det ble lite søvn på oss... Breen ved Sallyhavna var kanskje ikke den peneste, men på et tidspunkt lyste det opp rundt den og fine farger kom frem....
 |
| Bjørnen sover, Bjørnen sover i sitt lune...eh...? |
 |
| 360 graders panorama fra Sallyhavna |
Isen som kalves fra breen havner etter hvert i sjøen og er fine sitteplasser for krykkjer. Bildet under er fra en dag med tett tåke. Hva krykkjene diskuterer vites ikke.
Jeg nevnte fjellreven tidligere. Helt til nå hadde vi ikke sett snurten av fjellrev men gjett hva som kom raskende under blåisen? Joda...der var den. Den kjente julesangen har fått en ny betydning for meg nå!
 |
| Og reven rasker over isen... :O) |
Ismåke var også en av artene jeg ønsket å få bilder av. Jeg hadde sett den et par ganger i Longyearbyen, men uten å få noen gode bilder. Den siste dagen dukket det opp en ismåke i Sallyhavna, også den var sulten på hval. Det samme gjaldt polarmåkene.
 |
| Ismåken i likhet med isbjørn livnærer seg gjerne på åtsler. Slafs slafs! |
 |
| Ismåken rengjør en matbit før inntak |
 |
| Polarmåken leker også med vann |
 |
| Ung polarmåke :) |
Den siste dagen i Sallyhavna kom det 2 nye bjørner svømmende over fjorden. Det var trolig mor med sin 1 år gamle unge. De lekte i sjøen og så ut til å ha det riktig så koselig. Vi var ombord på moderskipet da de kom så vi slengte litt bacon på stekepanna. Lukta av nystekt bacon gjorde bjørnemor nyskjerrig og hun kom relativt nær båten etter hvert.
Vi var selvsagt ikke de eneste som hadde hørt om hvalen og isbjørene. Neida, her dukket det opp den cruisebåten etter den andre og til tider var det faktisk køkjøring forbi bjørnene! Du kan si man føler seg heldig når man ser hvordan de store turistselskapene kjører rundt på turistene som sitter som stingsild i tønne! Vi var bare 2 og hadde gummibåten til fri disposisjon. Bildet under viser 8 båter fra "Polar star expeditions" med 12 personer i hver. Den svenske båtføreren lurte på hvem vi var som var her oppe med båt fra hans hjemsted, Halmstad. Disse ”sild i tønne-båtene” holdt heldigvis ikke ut så lenge. De hadde et spikret opplegg og kanskje var der en del finere fruer som skulle rekke sin 3-retters?
 |
| Elvis og meg. Foto: Jonathan Björklund |
Et av hovedmålene for turen var å komme opp til pol-isen for å fotografere isbjørn der oppe. Vi måtte helt til 80.4 grader nord før vi kom til isen. Dessverre var det for mye sjø og for tettpakket is til at vi kunne gå inn i isen, så vi måtte snu. På tilbaketuren dro vi innom den spesielle øya "Moffen". Den ligger på 80 grader nord og her er det en stor hvalrosskoloni. Det er ikke lov å gå nærmere enn 300 meter fra øya men det ble noen bilder likevel.
 |
| Flashpanorama over en liten del av kolonien. Zoom inn og sjekk måken som sitter på spissen :) |
 |
| Her ligger det mye kjøtt! |
 |
| Nyskjerrige hvalrosser kom nærmere for å hilse på |
Jeg hadde håpet å få se den sjeldne sabinemåken på svalbardturen, men det ble bare med en mulig observasjon utenfor Moffen. Men da jeg kom hjem en uke senere og skulle lage panoramabildet ovenfor, oppdaget jeg plutserlig en interessant fugl som satt på spissen, en sabinemåke! Du ser måken med svart hode ved hvalrossene ytters på spissen dersom du zoomer inn på panoramaet ovenfor.
Etter Moffen dro vi innover Woodfjorden. På tur innover Woodfjorden så jeg i det fjerne det jeg trodde var en sel og signaliserte til skipperen at vi måtte gå nærmere. Så snudde "selen" seg og to ører stakk ut! Isbjørn! Artig å møte sjefen sjøl på svøm midtfjords! Vi ville ikke skremme den unødig så vi holdt god avstand.
Polarlomviene som hekker i store antall på Svalbard holdt som regel god avstand fra båten. Et par ganger kom de imidlertid på skuddhold. Vågehval så vi også flere ganger.
 |
| Vågehval i Woodfjorden |
Etter Woodfjorden kom vi til en fantastisk fjord som heter Liefdefjorden. Her var det flotte isbreer og landskap å fotografere. Fjellene minnet mye om det en finner i Vesterålen og Lofoten. Jeg laget noen panoramabilder ved blant annet Monacobreen, en isbre oppkalt etter Prins Albert I av Monaco som var på en ekspedisjon her i 1906.
 |
| 360 graders panorama fra stranda ved Monacobreen |
 |
| 360 graders panorama fra starten av Monacobreen |
 |
| Majestetisk landskap i Liefdefjorden! |
Ved den ene breen var det en krykkjekoloni. Krykkjene brukte også kalvingsisen som sitteplass. Den blå isen ble en flott bakgrunn til krykkjene.
 |
| Krykkje med reirmateriale |
Det ble også en fjelltur i Liefdefjorden, der møtte vi både svalbardrein og tyvjo. Tyvjoen hadde unger i nærheten og gjorde sitt ypperste for å lede oss vekk ved å spille skadet.
 |
| Nysskjerrige svalbardrein på fjelltur |
 |
| SE så syk og skadet jeg er! |
 |
| Fantastisk utsikt utover Monacobreen |
Etter 2 overnattinger i Liefdefjorden tok vi turen innom bjørnene i Sallyhavna før vi satte kursen mot Longyearbyen igjen. Svalbardturen ble et eventyr uten sidestykke og jeg sitter igjen med mange flotte minner.
Så får vi bare håpe at våre bjørnevenner og de andre polboerne ”står han av” når det gjelder klimaendring og smelting av isen som de er så avhengige av – det har aldri tidligere vært registrertmindre is enn i år!
 |
| Det går mot varmere tider i arktis |
Abonner på:
Innlegg (Atom)