I går tikket det inn en sms fra min svenske venn
Fredrik Broms, "nordlys i norr!" stod det. Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg ut denen kvelden, og nordlysmeldingen var ikke helt god mente jeg. Men, siden det var "nordlys i norr" så var det bare å hive på seg så mange filler som mulig og komme seg ut - for nordlys var det.
Det å finne en spennende forgrunn i nordlysbildene er en utfordring. Jeg hadde fått for meg at nordlys og reinsdyr måtte være en interessant kombinasjon å prøve ut. Jeg har aldri sett et nordlysbilde med rudolf himself som modell. Det var en flokk med reinsyr på et jorde ved Kvaløysletta tidligere på dagen, så jeg dro dit. Med en lyskaster i bilen lyste jeg over jordene og så sikkert ultrasmart ut for forbipasserende.
Vel, jeg fant flokken og lusket meg forsiktig nedover mot gjengen i mørket. Da jeg var noen titalls meter fra var intimsfæren nådd, og de flyttet seg noen meter lenger bort. Jeg måtte derfor drive en VISS psykologisk tilnærming for å komme på hold med vidvinkelen - meter for meter, bilde for bilde! Kryping var tingen, og roooooolige bevegelser. Jeg er glad det var mørkt - hadde noen sett meg krype som en annen idiot nede på det jordet så...ja du ser det for deg ikke sant? :O)
Etter over en time med kryping og fotografering var jeg på ca 5 meters hold fra den ene storbukken - jeg var nærmest akseptert som et fullværdig medlem av reinsflokken! Grynt grynt! Det var bare horna som mangla...og pelsen, den skulle jeg gjerne hatt for det ble jæ.... kaldt, særlig på knærne som jeg lurte på om hadde fått frostskader. Det ble ganske dafft nordlys etterhvert, men det ble noen bilder. Får prøve igjen en annen gang. Det går sikkert mye lettere nå som jeg er en av dem!
P.S. Rudolf er IKKE rød på nesen
