Ukens bilde - uke 35

Ku fra Kvaløya kom for å kose. MMmmm...

Fargeprakt i nord

Jeg hadde egentlig tenkt at årets fotoreise skulle gå til Costa Rica for å fotografere fargerike jungelfugler og ellevilt vulkanlandskap. Men turen til Costa Rica ble i år byttet ut med en tur til et nesten like eksotisk reisemål, Varanger i Finnmark! Også her bor det fargerike fugler, en av dem er praktærfuglen, et FYRVERKERI av en fugl! Hannen hos praktærfuglen bærer sitt navn med rette, det finnes nesten ikke ord for hvor praktfull den er.

Om vinteren holder titusenvis av praktærfugler til langs kysten av Nord-Norge, og særlig store flokker finner man i Varangerområdet der man kan ha mange tusen i en flokk! I Båtsfjord har Ørjan Hansen i Arctic tourist byggd et flytende fotoskjul der man kan komme tett innpå fuglene – dette var første stopp for meg. I tillegg til praktærfuglen får man både stellerand, havelle, ærfugl og måker med på kjøpet (mer om det en annen dag).

Jeg ankom Båtsfjord i et forrykende vær, stormfullt og med enkelte snøbyger og ditto varierende lysforhold. Perfekt! Da Ørjan kjørte meg ut til skjulet i ribben sin, lettet de fleste fuglene så vassfokket sto. Jeg hadde heldigvis kamera klart så det ble noen brukbare actionbilder. Jeg jompa kjapt inn i skjulet og få minutter senere var fuglene tilbake.

Det tok ikke lang tid før det snødde vannrett samtidig som vinden økte på. Da må det ha vært stusselig å være fugl på sjøen. Barskinger det der! Jeg hadde det rimelig komfortabelt i skjulet, selv om jeg trodde taket skulle blåse av i vindkastene :O)

Etter at uværet nesten hadde blåst fjærene av fuglene var det på sin plass med fjærstell. Det er jo viktig å holde seg fresh og fin for damene!

Og damene måtte gjøre seg flott for mannfolka...

Så lysna været litt og de allerede prangende fargene ble enda mer intense. Det var som om en bryter ble slått på og alle dro på sjekker'n! En herlig oppvisning der vårkåte hanner blåste seg opp, bukket og nikket, og gjorde seg så flotte de bare kunne samtidig som de sang med en pludrende lyd (hør en slik lyd her).

Utpå ettermiddagen trakk fuglene seg vekk fra skjulet og tilbake satt en godt over middels tilfreds fotograf. 6 timer i liggestilling med bøyd nakke kjentes i flere dager etterpå, men du verden for et eventyr!

Rasmus Røyskatt

Bilder fra et møte med min venn Rasmus som bor i fjæra på Andøya. Trivelig kar det! En kamuflasjemester av dimensjoner, eller totalt amatør? Rask å springe er han i alle fall - det skal han ha!

India - Dag 6 - en fantastisk dag!

Nå hadde vi hatt 4 turer på rad ute i parken uten å se så mye som en kattebart. Men vi fulgte vanlig prosedyre, opp kl 0445, en kjapp tekopp kl 0515 og ut på tur kl 0530. Også i dag gjorde Pappu (tigers.friend@yahoo.com) en kjempejobb og fikk oss inn i parken som en av de første bilene. De få bilene som lå foran oss ble kjapt passert i ekte Petter Solberg stil og det ble kjørt fort og langt innover, Pappu og Prem hadde fått teft av tiger!

Så ble det ropt STOPP! :O)...tiger i sikte, hva ellers! Og ikke bare 1, ikke 2 og heller ikke 3, men 4 tigre på veien, helt for oss selv! Dette var en mor med sine 15 måneder gamle unger som slappet av. Heldigvis valgte mor å beholde roen og ble liggende. Den ene ungen ble engstelig og gikk ut i skogen ganske fort mens en annen etter hvert reiste seg og kom rett mot oss!

Dette var en nysgjerrigper og utforskende tigergutt! Den gikk varsomt fram og stoppet opp flere ganger, kikket på oss, og kom nærmere og nærmere og nærmere og...tror du adrenalinet bruset eller? :O) Da den var ca 15 meter fra bilen satte den seg ned for en kort stund. Så reiste den seg og kom ENDA nærmere bilen. Da den var kun 6 (!!!) meter fra bilen stoppet den opp og kikket på oss – og vi kikket tilbake gjennom kameraene som virkelig fikk vise hva de dugde til.

 

Plutserlig, i det Jonathan gjorde en brå bevegelse, gjorde tigeren et kort utfall mot bilen mens den freste! Dæven da skvatt vi godt, rakk ikke tenke en gang :O) Pappu bare flirte av oss, dette hadde han vært med på før. Tigeren ville vel bare erte oss litt, den har respekt for mennesker...som regel... :O)

Så gikk tigeren videre rundt bilen, over veien og mot et tre i veikanten. Skulle vi få se en klatrende tiger!? JA! Det skulle vi! Tigeren snuste litt på trestammen før den digre katten bykset opp i treet. Der tok den en rundtur på under et minutt før den hoppet ned igjen! WOW! Både guidene og vi var i ekstase. Prem hvisket til oss, “this you only see one time...only one time in life you see this”, og vi forstod at vi hadde fått overvære noe ytterst få får se! Det er nemlig ikke vanlig at tigere klatrer i trær.
 

 

Etter å ha inspisert oss ferdig, gikk tigeren tilbake til mor og søsken som fremdeles lå på veien. Der ble de liggende noen minutter før alle 4 stakk ut i skogen, og vips så var de borte. Denne fantastiske opplevelsen var bedre enn vi kunne drømt om og vi gliste fra øre til øre. Det var tydelig at det også var bra opplevelse for Pappu og Prem. De fikk selvsagt ekstra godt med tips etter denne turen.


Ikke lenge etter at tigerne var borte kom det flere safaribiler kjørende forbi. Fortvilelsen og misunnelsen var stor da de fikk høre hva de hadde gått glipp av. Vi var de eneste som så tiger i Bandhavgarh denne dagen. At vi ikke så noen tiger om ettermiddagen gjorde ingen ting :o)