India dag 10 - Keoladeo Nasjonalpark

(PS: alle bildene er etterbehandlet på laptop med dårlig skjerm…)

Etter en søvnløs natt klarte vi å komme oss av toget i Agra kl 04, noenlunde i tide. Et spenningsmoment var jo det å komme seg av på rett stasjon. Ingen av oss kan hindi, det var natt og knallmørkt, og høyttaleranlegg hørte vi ingen ting til. Om det var et høyttaleranlegg der så virket det i alle fall ikke, og hadde det virket så hadde vi garantert ikke forstått et kvekk. Men vi spurte en kar og fikk vite at vi var fremme.

Når vi steg ut av toget ble vi møtt av “CB”, guiden som var med oss den første dagen i New Delhi. Han skulle være sjåfør og guide resten av oppholdet i India. CB snakket veldig bra engelsk og var i tillegg en usedvanlig hyggelig fyr, så vi var glade for å ha han med oss. Fra Agra kjørte vil til Bharatpur for å tilbringe en hel dag i Keoladeo National Park. Parken regnes som ett av de beste reservatene for våtmarksfugl på jordkloden og er et eldorado for fuglefotografer.

Vi var tidlig ute, men vi fikk sjekket inn etter å ha vekket resepsjonisten som lå og sov på gulvet i hotellet ”The birders in”, en helt grei plass. Det ble en meget kort hvil på senga før vi dro ut i parken. Med oss fikk vi en meget entusiastisk lokal guide og en nesten like entusiastisk rickshaw (en med sykkelvogn som kjørte rundt på fotoutstyr (og oss…etter hvert)). Begge hadde jobbet i parken i årevis og kunne det meste om alt som levde der.

Det er nesten vanskelig å la være å fotografere beryllbieter, utrolig flott fugl

Det meste av dagen gikk vi til fots langs veier og stier, det var lett å ta seg frem. Så var det bare å suge til seg inntrykkene å prøve å lagre noen på minnekortene. Vi var ikke på et optimalt tidspunkt med tanke på antall fugler. Fugletrekket var mer eller mindre over (oktober-februar) og for stedfaste fugler er det best fra august-november. Det var også lite vann igjen, men vi hadde en topp dag og så mange fugler og dyr. Vi skulle helst brukt et par dager til der.

Den indiske påfuglen er diger og veldig flott, også i lufta. De flyr sjelden langt, tar som regel beina fatt dersom man kommer for nært.

Halsbåndparakitt (Rose-ringed Parakeet) - Denne arten er en vanlig burfugl, men har store levedyktige bestander blant annet i India. Opprinnelig innført fra Sør-Amerika (kilde: Wikipedia)

Purpursolfugl (Purple Sunbird)

En del av nasjonalparken bestod av flott skog. Her ser vi guiden vår samt Jonathan i det fjerne...

Indiahornfugl (Indian Gray Hornbill) - den vanligste hornfuglarten i landet.

Guiden spurte om vi hadde lyst til å se pytonslange...tja, hvorfor ikke?

HEY! What's up man!? Pagodestær  (Brahminy starling) – en av de stiligste fuglene i Keoladeo

Orientskjæreskvett – Oriental Magpie-Robin



Beltestork (Painted Stork) – en stor koloni av denne arten hekket i parken. Da vi var der var ungene store og tigget iherdig etter fisk fra mor og far. Utrolig artig å se på den ustoppelige tiggingen.



Beinløse hegrer eller? Et lag av planter skjuler vannspeilet

Skilpadde

Sarustrane (Sarus Crane) – Dette er den høyeste fuglen i verden som kan fly! Den kan bli ca 2 meter høy.

Egretthegre (Greater Egret)

Halsbåndugle – Collared Scops-Owl

Nilgai antilope – Den største asiatiske antilope-arten

Kastanjeisfugl (White-throated Kingfisher)

Northern Palm Squirrel – Disse små sjarmørene spiste velvillig fra hånda. Skikkelig søte :O) Nesten så man fikk lyst til å ta med en hjem - men bare nesten

Gullsjakal (Jackal)

India - Dag 9

Den niende dagen i India startet med en siste tur inn i tigerreservatet. Ingen pus var å se men vi var strålende fornøyde likevel. Vi hadde hatt noen uforglemmelige dager i Bandhavgarh med mange fine naturopplevelser og ikke minst møtt mange hyggelige folk! Noen bilder ble det jo også.

Vi tok farvel med våre fabelaktige guider samt vertskapet på Tiger Lagoon. Vi hadde blitt godt kjent med guidene Pappu og Prem så det var faktisk litt vemodig. Vertskapet på Tiger Lagoon var også helt fantastisk, vi ble behandlet som konger.



Prem, vår særdeles dyktige sporhund og guide

Den videre ferden gikk 10 timer med nattog til Agra der vi skulle videre med bil til Bharatpur.Vi var heldige som fikk reise på 1. klasse, men tro ikke at det var noe luksus! :o) Toget så ut til å være fra 1950 og bar preg av lite vedlikehold. Det skranglet og bråket en god del, og komforten var ikke akkurat tipp topp. I tillegg holdt vi på å fryse nasen av oss i løpet av natta – jeg sov ikke ett sekund. Men vi kan jo ikke klage, vi hadde jo egen lugar på 1. klasse! Tenk på de som satt som sild i tønne på 3. klasse! Nei i Norge har vi det bra dere, tro meg. Det er noe man tenker ofte når man reiser der borte, i Norge har vi det bra, så ufattelig luksuriøst bra!

Jonathan nyter luksusen på 1. klasse

 

Som de eneste gjestene på Tiger laggon ble vi tatt godt vare på av personalet. Den alltid smørblide kokken kom daglig ut for å sjekke om vi var fornøyde. De militærkledte guttene sørget alltid for at vi hadde nok mat på tallerkenen. I starten var det særdeles uvant der de sto å glodde på oss mens vi spiste, egentlig litt ubehagelig. Men siden vi var de eneste gjestene hadde de ingen andre å servere, vi ble vant til det etter hvert. Årsaken til militærbekledningen vites ikke, de var ikke spesielt militante av seg :O). Bildet av "gjengen" er fotografert av Jonathan Bjõrklund.



India - dag 8

Vi skulle ikke kjøre langt for å finne tiger denne morgenen. I løpet av natten hadde 2 unge tigrer drept en ku like utenfor landsbyen. Kua lå like ved veien, og vi kunne såvidt se de 2 pusekattene inne i krattet lengre vekk. Det var mye oppstyr om mange som ville se, men tigrene turte selvsagt ikke komme ut. I løpet av dagen ble kua heldigvis flyttet lenger inn i skogen slik at de kunne få spise i fred.

En sulten tiger har gjemt seg i skogen i håp om at det skal bli fritt fram til kua i veikanten. De 2 tigrene hadde tildligere i uka mistet moren sin, den var drept av en annen hunntiger!

Om våren er det tid for å sikre fremtidige generasjoner. Her et par bengalråker i "akten".

Hvitøyevåk, en av mange rovfuglarter i Bandhavgarh

Det ble med det lille glimtet av tiger på morgenøkta, og på formiddagen dro vi som vanlig ut i området nær lodgen. Vi gikk ikke lenge før ungene flokket seg rundt oss, artig.

Hmmm...litt skeptisk til den hvite mannen kanskje, særlig han som har gjemt seg bak søstra.

Herlige unger!

Det var en kamp om å få se seg selv på bilde!

Om ettermiddagen fikk vi nok en gang “nærkontakt” med en tiger. Dette var vårt 6. møte med tiger på 7 dager i Bandhavgarh, en usedvanlig bra uttelling!





Det siste vi ser av tiger i Bandhavgarh! Takk og farvel :o)

India - Dag 7

Det skulle mye til for å overgå gårdagens fantastiske opplevelse. Sammen med mange andre biler dro vi tilbake til området der vi så tigrene dagen før, men denne dagen var det ingen tiger å finne. Det ble et nytt møte med en gullsjakal, denne gangen på påfugljakt. Det ble ingen festmiddag på sjakalen, påfuglen sprintet småfrekt over veien rett foran nesen på den! Jeg skal ikke brodere ut så mye om denne dagen men heller vise til bildene og bildetekstene. Klikk på bildene for å se de litt større.

Så nær så nær

Dragedrongo (Greater Racket-tailed Drongo). Legg merke til de ytre stjertfjærene som er forlenget med to lange tynne stråler som ender i en “racket” (delvis skjult av løv). Denne drongo-arten var det svært vanskelig å få gode bilder av. Den satt sjelden i ro og var ellers ganske sky.

Beryllbieter - en vanlig fugleart i India

På formiddagstur i nabolaget møtte vi bare glade barn

Barna syntes det var morsomt å se seg selv på skjermen! OK, det er ikke den peneste capsen min! Bildet er tatt av Jonathan Bjørklund.

Denne natteravnen satt og sov på en mørk stokk. Natteravnene er som navet lyder aktive om natta. Om dagen stoler de på den gode kamuflasjen

Dette var bortimot det eneste vi så av påfuglenes kurtise. Det er regntiden litt senere på året som er høysesong for påfuglspill

India - Dag 6 - en fantastisk dag!

Nå hadde vi hatt 4 turer på rad ute i parken uten å se så mye som en kattebart. Men vi fulgte vanlig prosedyre, opp kl 0445, en kjapp tekopp kl 0515 og ut på tur kl 0530. Også i dag gjorde Pappu (tigers.friend@yahoo.com) en kjempejobb og fikk oss inn i parken som en av de første bilene. De få bilene som lå foran oss ble kjapt passert i ekte Petter Solberg stil og det ble kjørt fort og langt innover, Pappu og Prem hadde fått teft av tiger!

Så ble det ropt STOPP! :O)...tiger i sikte, hva ellers! Og ikke bare 1, ikke 2 og heller ikke 3, men 4 tigre på veien, helt for oss selv! Dette var en mor med sine 15 måneder gamle unger som slappet av. Heldigvis valgte mor å beholde roen og ble liggende. Den ene ungen ble engstelig og gikk ut i skogen ganske fort mens en annen etter hvert reiste seg og kom rett mot oss!

Dette var en nysgjerrigper og utforskende tigergutt! Den gikk varsomt fram og stoppet opp flere ganger, kikket på oss, og kom nærmere og nærmere og nærmere og...tror du adrenalinet bruset eller? :O) Da den var ca 15 meter fra bilen satte den seg ned for en kort stund. Så reiste den seg og kom ENDA nærmere bilen. Da den var kun 6 (!!!) meter fra bilen stoppet den opp og kikket på oss – og vi kikket tilbake gjennom kameraene som virkelig fikk vise hva de dugde til.

 

Plutserlig, i det Jonathan gjorde en brå bevegelse, gjorde tigeren et kort utfall mot bilen mens den freste! Dæven da skvatt vi godt, rakk ikke tenke en gang :O) Pappu bare flirte av oss, dette hadde han vært med på før. Tigeren ville vel bare erte oss litt, den har respekt for mennesker...som regel... :O)

Så gikk tigeren videre rundt bilen, over veien og mot et tre i veikanten. Skulle vi få se en klatrende tiger!? JA! Det skulle vi! Tigeren snuste litt på trestammen før den digre katten bykset opp i treet. Der tok den en rundtur på under et minutt før den hoppet ned igjen! WOW! Både guidene og vi var i ekstase. Prem hvisket til oss, “this you only see one time...only one time in life you see this”, og vi forstod at vi hadde fått overvære noe ytterst få får se! Det er nemlig ikke vanlig at tigere klatrer i trær.
 

 

Etter å ha inspisert oss ferdig, gikk tigeren tilbake til mor og søsken som fremdeles lå på veien. Der ble de liggende noen minutter før alle 4 stakk ut i skogen, og vips så var de borte. Denne fantastiske opplevelsen var bedre enn vi kunne drømt om og vi gliste fra øre til øre. Det var tydelig at det også var bra opplevelse for Pappu og Prem. De fikk selvsagt ekstra godt med tips etter denne turen.


Ikke lenge etter at tigerne var borte kom det flere safaribiler kjørende forbi. Fortvilelsen og misunnelsen var stor da de fikk høre hva de hadde gått glipp av. Vi var de eneste som så tiger i Bandhavgarh denne dagen. At vi ikke så noen tiger om ettermiddagen gjorde ingen ting :o)